hits

april 2014

Gsehud og trer p en kaffebar i Madrid

- Unnskyld, vet du hvor man fr tak i en slik drakt?

Det skal ikke mer til enn et uskyldig sprsml fr man plutselig sitter i en lang og til dels alvorlig, men samtidig veldig hyggelig og givende samtale. Solen skinner i Madrid. I horisonten kan man se et fly p vei inn for landing p Barajas. Noen mennesker haster forbi, og har det tilsynelatende veldig travelt. Menn i dress, damer i kjoler, politimenn i uniform, biler, gatemusikanter. Alle skal hver sin vei, og alle har sin historie. Mannen jeg ble kjent med satt alene p en stol utenfor en av Madrids mange kaffebarer, med en gammel Atltico Madrid-drakt p seg. Jeg satt meg ned et par stoler bortenfor med min americano og Marca, og tenkte egentlig ikke noe mer over sidemannen fr noen minutter senere.

"I nden til Luis Aragons" stod det skrevet i Spanias strste sportsavis, med hentydning til Atltico Madrids semifinale mot Chelsea. Da slo det meg. Der var det jeg hadde sett en lignende drakt fr. Bildene av Luis Aragons i sin storhetstid jobbet seg frem fra en avsidesliggende krok i hjernen. Jeg ble smtt nysgjerrig, og kjente at jeg hadde veldig lyst p en slik. Om jeg var heldig, kunne mannen fortelle meg hvor han hadde kjpt den. S jeg stilte sprsmlet. Jeg ikke fikk svaret fr en god stund etterp, men minuttene i mellomtiden ga meg langt mer enn hva jeg kunne forestille meg.

- Nei, beklager. Og du fr ikke kjpe denne av meg. Ikke for en million.

- Er den s spesiell?

- Ja. Det er det viktigste jeg eier, sammen med huset, bilen og disse.

Han viser frem to sesongkort. Atltico Madrid, Vicente Caldern. Jss, en ordentlig fotballfrelst kar, rekker jeg tenke. S spr han meg om jeg skal p kampen. Jeg forteller at jeg skal p kampen, og at det blir stort oppleve et fullsatt Vicente Caldern for andre gang p halvannen mned. Jeg forteller at jeg jobber med spansk fotball langt oppe i kalde Norge, og at jeg kommenterte El Derbi Madrileo i begynnelsen av mars. Jeg erkjenner gjerne at jeg var litt stolt i dt jeg s at han sperret opp ynene, og spurte om jeg skulle kommentere kampen i kveld ogs.

- I dag er jeg bare turist. Og litt supporter. Jeg holder jo med Villarreal, det er det som er laget mitt i Spania. Men jeg er veldig fascinert av Atltico Madrid om dagen. Jeg hper de vinner bde Champions League og La Liga, for jeg er en som liker at underdogen slr seg oppover og nedkjemper de store.

- Hehe, jeg merker jo p deg n at du er fra et annet land, og ikke Spania. Her i Madrid er man delt i to. Real Madrid-fansen gr rundt og er livredde for at den lille, irriterende, lutfattige broren nedi gata skal ta serietittelen fra dem. Og Atltico Madrid-fansen lever sine glade dager. Jeg har vrt Atltico Madrid-supporter siden begynnelsen av 90-tallet, men det var frst p hsten i 1996 jeg kjpte sesongkort. Siden har jeg har vrt p nesten alle kampene.

- 1996? Da det ble seriegull?

- Ja..

Han stopper opp, og tar en pause. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjre. Jeg ser p ham at han blir betenkt. Alvorlig. Han biter seg i leppa, og fortsetter.

- Det er egentlig positivt, men jeg m fortsatt ha noen sekunder p samle tankene nr jeg prater om det.

- Prater om hva da?

Jo mer vi pratet sammen, jo mer forstod jeg at de simple tingene jeg fortalte var av ganske s akademisk og liten betydning sammenlignet med hva som kom ut av hans munn. Han hadde virkelig en historie fortelle. Noe som rrer ved en. Ikke ord som egentlig bare danner to stereotyper som langt fra forteller en sannhet. Han var ikke bare en mann med en historie. Han virket frisk, oppegende, klok, dannet. Han snakket sakte for at jeg skulle forst hva han sa. Spansken min er fortsatt ikke slik at "turbospansk" gr rett inn og setter seg bak ret, og av og til mtte han ty til engelsk for at jeg skulle forst.

- Vet du hva Neptuno er?

- Ja, jeg tror det. Er ikke det stedet hvor Atltico Madrid-supporterne feirer nr de vinner titler?

- Korrekt. I 1996 jobbet jeg i kommunen. Det gikk ikke s bra for meg p den tiden, s jeg mtte ta til takke med det som kom til meg. Sikkerhetsvakt, gatefeier, kjedelige oppdrag. Men hver dag var forskjellig. Og n dag forandret alt seg. Og den dagen var sndag 26. mai.

26. mai hres i mine yne ut som noe som kunne sammenfalle med dagen Atltico Madrid vant seriegullet, s jeg spr om det stemmer.

- Nesten. Dagen etterp. Tidlig, tidlig p morgenen. Vi var mange p jobb denne dagen. Langt flere enn normalt. Mange kvartaler i byen s ut som en orkan hadde streifet gjennom. Og tilbake. Og gjennom en gang til. Jeg skulle egentlig til Parque del Retiro for rydde, men jeg spurte om f bytte meg til Neptuno. Det var det nrmeste jeg kom feiring av seriegullet. Sjefen sa nei, men jeg ga faen. Han fikk heller bli litt sur. Jeg skulle til Neptuno.

- For rydde?

- Ja. Det var jobben min den dagen. Da vi kom frem fant vi ut at det kanskje var litt vanskeligere enn frst antatt. Det var fortsatt tusenvis av supportere i gatene. Om vi plukket opp fire lbokser, l det fire nye der ti minutter etterp. S vi satte oss like godt ned p en benk og nt livet et yeblikk. Hvis man ikke har det s bra selv, s funker det av og til se at andre har det bra. Det hjalp meg i den perioden av livet. Hvis de kan ha det bra, hvorfor kan ikke jeg f det bra med tiden? De sang, de hoiet, de danset. Menn, kvinner, barn, voksne, eldre, svarte, hvite, alle. Og Antonio. Pap.

N ble han stille igjen.

- Pap? Din far?

- Jeg trodde frst at jeg s ham p andre siden av gaten, men det var vanskelig f et godt nok bilde av ham. Det var horder av folk mellom oss. Vanskelig feste blikket. Og jeg hadde ikke sett ham p nesten seks r heller. Folk forandrer seg litt i lpet av seks r. S forsvant han. Jeg kunne ikke se ham.

- Men du var sikker p at det var ham?

- Ikke akkurat da, men noen sekunder senere hrte jeg at noen sa navnet mitt. Jeg s til min venstre side. Der satt kollegaen min med en cola langt opp i ganen. Jeg s til min hyre side. Og der stod han. Pap.

Ny pause. N sa jeg ingenting. Ville bare vite mer. Hvorfor hadde de ikke sett hverandre p s lenge, og hvorfor bet han seg i leppa hver gang han nevnte sin far?

- Det var en teit krangel mellom en far som ville sin snn sitt beste, og en snn p vei oppover som ville g sine egne veier, ta sine egne valg, og vise at han var blitt voksen. Han hadde rett. Selvflgelig hadde han rett. Men jeg var for feig, for sta og for dum til vite bedre.

Mannen i Atltico Madrid-drakt har gtt fra sitte komfortabelt med beina i kors til sitte p tippen av stolen. Ivrig. Litt for ivrig, s jeg m be ham om snakke litt saktere, slik at jeg kan skjnne mer av hva han sier.

- Beklager, noen ganger tar engasjementet litt overhnd. Uansett, jeg skal gjre historien kort. Vi kranglet s busta fyk, sa ting til hverandre som vi ikke mente, og det endte med at vi ikke snakket sammen p seks r. Frem til denne dagen. Det var pap som gjorde meg til Atltico Madrid-supporter da jeg var liten. Jeg skulle egentlig vre et annet sted denne dagen, men hadde insistert p dra til Neptuno. Pap skulle egentlig ha vrt p jobb, men han ville heller feire seriegullet en dag til. Jeg tror ikke p tilfeldigheter. Jeg tror p skjebnen. Dette var vr mulighet til f skvret opp, og starte p nytt med blanke ark. Vi pratet sammen i mange timer. Han fortalte at det var tungt leve uten sin eneste snn. Jeg fortalte at veien jeg valgte gikk til helvete, og at han hadde hatt rett hele tiden. Vi fant egentlig fort ut at vi trengte hverandre. Mam dde da jeg var liten. S der satt vi. Vi lo, vi grt, vi spkte, vi fortalte. Og vi hadde fortsatt Atltico Madrid-kjrligheten til felles. "Du skulle ha vrt der i gr", sa han til meg. "Vicente Caldern var helt magisk. Som jeg aldri fr har opplevd den". S der og da lovet vi hverandre at vi skulle g p hjemmekampene sammen helt til Atltico Madrid igjen vant serien.

- Bedre sjanse enn n fr dere vel aldri?

Sprsmlet er jo egentlig ganske s relevant og for s vidt korrekt, men akkurat i dt ordene glapp ut av munnen min, slo det meg at det kanskje ikke var det rette sprsmlet likevel.

- Vel..

Nei. Det var ikke det rette sprsmlet. Jeg skjnte jo egentlig hvor det bar, nr jeg n ser p det i retrospekt. Rent instinktivt tok jeg en lite drag av kaffen, som var blitt kald for lenge siden.

- Ser du det som str skrevet der? "Utsolgt p Vicente Caldern". Tja, i ordets rette forstand har de nok rett nr de skriver det, men alle setene er ikke opptatt i kveld. Ikke rent fysisk. Setet ved siden av meg er tomt, foruten denne.

Han tar tak i drakten han har p seg, og forteller at faren dde for et par uker siden. Plutselig og uventet. Det kom som et sjokk, uten forvarsel.

- Vi hadde vre faste rutiner fr kamp. Vi bodde begge litt utenfor sentrum av byen, mellom Getafe og Atltico Madrid - for bruke fotballen som eksempel. Villaverde. Tre timer fr kampstart tok vi toget til Pirmides, spaserte nedover Paseo de las Acacias, kjpte aviser p kiosken ved rundkjringen, stoppet og tok en kaffe langs Calle Alejandro Dumas, og gikk mot stadion n time fr kamp. Pap likte f med seg oppvarmingen. Da fulgte han alltid godt med, for se hvem som var "p" og ikke. Han noterte med penn og papir, men under Diego Simeones tid som trener hadde han aldri sett en eneste spiller som ikke var "p" under oppvarmingen. Bortsett fra Diego Costa, da. Men det er hans mte gjre seg klar p. Han tuller og tyser, men er alltid klar for kamp uansett. Pap var helt sikker p at Atltico Madrid kom til vinne serien denne sesongen. Han sa det senest dagen fr han gikk bort.

- Jeg skjnner jo n hvorfor drakten er s spesiell for deg...


Jeg forsker vekte mine ord med nyaktighet.

- Pap tok det veldig tungt da Luis Aragons gikk bort tidligere i r, for han ville s gjerne at han skulle f vre med hele veien p Atltico Madrids opptur. Klart, fire cuptitler de fire siste rene hjelper jo veldig p, men et La Liga-gull vil gjre alle fiaskosesongene verdt det. Turen til Segunda, de ydmykende nederlagene mot Real Madrid, stempelet som taperklubb. Alt feies under teppet hvis Atltico Madrid vinner La Liga. Jeg er helt sikker p at Luis Aragons str i joggedressen sin der oppe (peker p himmelen) og fekter med armer og bein for mane Atltico Madrid videre, og ikke langt unna sitter pap med penn og papir.

Han smiler n. Jeg sier at jeg er veldig lei meg for at faren hans har gtt bort, og at det var veldig trist hre.

- Hva tror du da? Du som er kommentator br jo kunne dette!

- Hehe.. Tja, hadde det bare vrt s enkelt. Jeg tror faktisk at Atltico Madrid vinner. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg prater med deg n. De tre neste kampene mot Valencia, Levante og Mlaga kan fort ende med ni poeng, og da er jobben gjort fr siste serierunde.

- Du aner neppe hvor mye jeg nsker at du har rett. Noen vil kanskje mene at det vil vre enda rere vinne den siste og avgjrende kampen p bortebane mot Barcelona, men jeg hper s inderlig at kampen mot Mlaga p Vicente Caldern blir den avgjrende.

Dumme meg stiller nok et sprsml som egentlig har et svar som sier seg selv.

- h, hvorfor det?

- Fordi da kan jeg og pap ta toget til Pirmides og spasere til Vicente Caldern en siste gang, sette meg ned p setet mitt og legge drakten p setet ved siden av, og ta turen til Neptuno etter kampen, vel vitende om at alt er i boks. At ringen er sluttet. At Atltico Madrid endelig klarte det. Og at vi klarte det sammen, slik som vi lovet hverandre at vi skulle for 18 r siden.

- Fantastisk. Men kan jeg sprre hvorfor du forteller meg dette? Jeg er jo tross alt bare en nordmann du ikke kjenner.

- Noen ganger er det enklere pne seg for folk man ikke kjenner. Og fordelen med prate til og med deg er at du ikke stiller dumme sprsml. Hva heter du?

- Petter.

- Jeg heter Hugo. Hyggelig treffe deg.

S der satt jeg. P en kaffebar i Madrid. Med trer i ynene og gsehud som nesten strakk seg til Valencia.

La Liga er best, punktum.

Jeg har blitt fortalt at man ikke skal sette punktum i en overskrift. Jeg har ogs blitt fortalt at det kun er to gode lag i Spania.

Tre fantastiske kvelder. Champions League-tirsdag, Champions League-onsdag, Europa League-torsdag. Felles for dem alle er hy kvalitet, mengder av dramatikk, eksempler p hvorfor vi elsker denne sporten, og spanske jubelscener. P tirsdag avanserte Real Madrid til semifinalen i Champions League, dagen derp fulgte Atltico Madrid etter, og i kveld gikk ogs Sevilla og Valencia videre til semifinalen i en UEFA-turnering.

mle ligaer opp mot hverandre er en kilde til bde diskusjon og irritasjon, men det de fleste enes om er at det eneste virkelig parameteret man kan mle etter er hvordan lagene presterer i europacupene - de eneste turneringene hvor lag fra en liga mter lag fra en annen liga. Resultatene har vrt preget av en tendens de siste rene, men etter denne uken er det i mine yne befestet en gang for alle; anno 2014 er La Liga og Spania fullstendig dominerende hva angr bredde i europeisk fotball - nr sagt uansett hva som skjer videre i turneringen.

* Fire av tte lag i de fire semifinalene i Champions League og Europa League er fra La Liga.
* Fire av syv spanske lag har tatt seg til semifinalen i sin respektive turnering.
* To av de tre andre spanske lagene er eliminert av et annet lag fra Spania. Real Sociedad er unntaket.

Forrige sesong var Mlaga noen f overtidsminutter fra en semifinaleplass i Champions League mot laget som til slutt gikk til finalen. Da var de Spanias sjette beste lag. Sesongen i forveien gikk Athletic Bilbao, davrende sesongs 10. beste lag i Spania, til finalen i Europa League etter ha tatt seg forbi blant annet Manchester United og Sporting Lisboa. Finalen ble tapt mot Atltico Madrid. De fleste har n ftt med seg at de er spanske. Og gode. De vant ikke bare Europa League i 11/12, men ogs i 09/10. N er de det eneste laget som ikke har tapt en kamp i innevrende sesongs Champions League. Sevilla mistet Geoffrey Kondogbia, lvaro Negredo, Gary Medel og Jess Navas sommeren 2013, men er n i semifinalen i Europa League etter 4-2 mot Porto. Valencia vaker rundt p midten av tabellen i La Liga, og er i semifinalen i Europa League etter ha blitt det frste laget i Europa Leagues historie som avanserte etter ha tapt frste oppgjr med tre ml. Grunnen til at Barcelona, i manges yne ett av Europas tre beste lag, ikke lenger er med i Champions League, heter Atltico Madrid. Grunnen til at den soleklare tabelljumboen i La Liga, Real Betis, ikke lenger er med i Europa League, heter Sevilla.

Athletic Bilbao, Atltico Madrid, Barcelona, Mlaga, Real Madrid, Sevilla og Valencia. Syv forskjellige lag med minimum kvartfinale i Europa de tre siste sesongene. Hvordan det spanske landslaget har gjort det de siste mesterskapene vet alle svaret p. EM-gull, VM-gull, EM-gull. Kommende generasjon, U21-landslaget, har vunnet de to siste EM-sluttspillene i 2011 og 2013. Paco Alccer, som i kveld scoret hat-trick for Valencia, var ikke med i forrige U21-tropp, bare s det er sagt. U19-landslaget har vunnet to av de tre siste EM-sluttspillene. Og det verste/beste er at jeg sitter med et inntrykk av at den kommende spanske generasjonen med fotballspillere er den mest lovende noen gang. Jeg kunne ha fortsatt med argumenter i mange avsnitt til.

foretrekke en annen liga grunnet favorittlag, mten man nsker/foretrekker at fotballen skal spilles, tradisjon etc, er helt greit. 100% greit. Men akkurat n er det ingen som kan overbevise meg om at kvaliteten i en annen liga er hyere enn i La Liga. Ingen.

En ellevill bunnstrid

Det er lett la seg rive med i gullstriden i La Liga om dagen. Real Madrid og Barcelona har ftt en ny lekekamerat, en irriterende sdan, og ingenting er bedre for La Liga enn nettopp dt. Men midt i gullrushet er det lett glemme at det finnes lag, spillere og supportere som har en helt annen hverdag - kampen om overlevelse og fornyet kontrakt. Bunnstriden i Spania svikter sjeldent eller aldri, og 13/14-sesongen skiller seg ikke fra de foregende.

2012/2013: Ingen lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden. To poeng mellom nummer 17 og nummer 20. Nummer 17, 19 og 20 rykket ned.
2011/2012: Kun ett lag var klar for nedrykk foran den siste serierunden. Totalt fem lag kunne bli nummer 18 og 19. Nummer 16, 19 og 20 rykket ned.
2010/2011: To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, men til gjengjeld kunne seks lag bli nummer 18. Nummer 17, 19 og 20 rykket ned.
2009/2010: Ingen lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, og fem lag kjempet for unng plass 18-20. Nummer 16, 18 og 20 rykket ned.
2008/2009: To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, men til gjengjeld kunne fem lag bli nummer 18. Nummer 16, 19 og 20 rykket ned.
2007/2008: To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, men til gjengjeld kunne fire lag bli nummer 18. Nummer 18, 19 og 20 rykket ned.
2006/2007:To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, men til gjengjeld kunne tre lag bli nummer 18. Nummer 18, 19 og 20 rykket ned.
2005/2006:To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, og to lag spilte for unng den siste nedrykksplassen. Nummer 18, 19 og 20 rykket ned.
2004/2005:To lag var klare for nedrykk foran den siste serierunden, og to lag spilte for unng den siste nedrykksplassen. Nummer 18, 19 og 20 rykket ned.
2003/2004: Ett lag var klar for nedrykk foran den siste serierunden. Tre lag kjempet om 17. plassen som sikret ny kontrakt. Nummer 18, 19 og 20 rykket ned.
2002/2003: Done and dusted etter serierunde 36.

Man m alts 11 sesonger tilbake i tid for finne forrige utgave av La Liga hvor det var klappet og klart med tanke p nedrykk foran den siste og avgjrende serierunden, og tendensen er at kampen om overlevelse blir mer og mer dramatisk for hvert r som gr. De siste syv sesongene har alle vrt regelrett elleville i bunnstriden, og 2013/2014 ser ut til kunne bli minst like spennende.

11. Mlaga 38 (ATH, VIL, GET, ELC, ATM, LEV).
To av topplagene, to direkte konkurrenter.
12. Rayo Vallecano 36 (ESP, BET, GRA, ATH, VIL, GET).
Ett topplag, to direkte konkurrenter.
13. Celta Vigo 36 (RSO, ALM, VAD, OSA, RMA, VAL).
Ett topplag, tre direkte konkurrenter.
14. Elche 35 (VAL, ATM, LEV, MLG, BAR, SEV).
Tre topplag, en direkte konkurrent.
15. Granada 34 (BAR, SEV, RAY, RSO, ALM, VAD).
To topplag, tre direkte konkurrenter.
16. Osasuna 33 (VAD, VAL, RMA, CEL, ESP, BET).
Ett topplag, to direkte konkurrenter.
17. Valladolid 31 (OSA, CEL, ESP, RMA, BET, GRA).
Ett topplag, tre direkte konkurrenter.
18. Getafe 31 (ATM, LEV, MLG, BAR, SEV, RAY).
Tre topplag, to direkte konkurrenter.
19. Almera 30 (RMA, CEL, ESP, BET, GRA, ATH).
To topplag, to direkte konkurrenter.
20. Betis 22 (SEV, RAY, RSO, ALM, VAD, OSA).
Ett topplag, fire direkte konkurrenter.

Mlaga er etter alt dmme sikret, men de fem neste kampene deres er mot lag som alle har noe spille for. Det skal ikke mer enn en svak rekke til, og plutselig er de igjen i fare. Real Betis er etter alt dmme (99% sikkert), men jeg tar dem likevel med i oversikten over - egentlig mest for poengtere at de likevel sitter med en stor nkkel i innspurten. Med tap i sndagens byderby mot Sevilla m det mer enn pskemirakler til for at Real Betis skal beholde plassen, og da fr vi fort en situasjon hvor Rayo Vallecano, Almera, Valladolid og Osasuna mter et lag som allerede er i Segunda Divisin, bde i teori og i hodet.Hver eneste serierunde fremover inneholder minst ett oppgjr hvor begge lag i skrivende stund er involvert i nedrykksstriden:

Serierunde 33: Osasuna-Valladolid.
Serierunde 34: Almera-Celta Vigo.
Serierunde 35: Getafe-Mlaga, Granada-Rayo, Celta Vigo-Valladolid.
Serierunde 36: Mlaga-Elche, Osasuna-Celta Vigo.
Serierunde 37: Granada-Almera.
Serierunde 38: Rayo Vallecano-Getafe, Valladolid-Granada.

Hvem rykker ned?
Jeg tror som sagt at Real Betis er ferdig. Jeg tror ogs at Getafe fr det for tft. Det har vrt det svakeste laget i La Liga de siste 4-5 mnedene, og har i mine yne det vanskeligste gjenvrende programmet - sammen med Elche. Serieleder Atltico Madrid kommer p besk, de skal selv til Barcelona, og Champions League-jagende Sevllla venter uken etter. I tillegg mter de direkte konkurrenter i to av de tre andre kampene, og det er kun bortekampen mot Levante neste helg som spilles mot en motstander som p en eller annen mte ikke har kniven p strupen. Ser man p Elches motstandere, har man bde Atltico Madrid og Barcelona, i tillegg til Champions League-jagende Sevilla. Kommende serierunde mter de regionrival Valencia p bortebane, og de har nedrykksrival Mlaga p bortebane. Igjen er Levante en motstander de kan hpe p tre poeng mot, i likhet med Getafe.

Det enkleste programmet har nok Rayo Vallecano og Osasuna, som begge har tre kamper mot lag som etter alt dmme er ferdigspilte p det tidspunktet (henholdsvis Espanyol/Betis/Villarreal og Valencia/Espanyol/Real Betis). Det drligste utgangspunktet har Almera, som seks serierunder fr slutt ligger nest sist - poenget bak Getafe og Valladolid. Allerede lrdag kveld mter de Real Madrid, og da kan flere av konkurrentene meget vel dra ytterligere fra. Neste helg skal de til Balados og mte et Celta Vigo-lag som med alt dmme sikrer fornyet kontrakt med seier, og i siste serierunde mter de et Athletic Bilbao-lag som da kan sikre 4. plassen og spill i neste sesongs Champions League.

Som dere ser; ekstremt mye hvis-om-atte-dersom-atte. Plutselig har Athletic Bilbao sikret 4. plassen to runder fr slutt, og mter Almera uten noe som helst spille for. Plutselig er seriegullet avgjort etter runde 36, og Mlaga og Elche mter henholdsvis Atltico Madrid og Barcelona som er ferdigspilte. Uansett, fullt av dramatikk og spenning kommer det til bli, og alt kan flges p C More og @petterveland p Twitter.

Jeg faller uansett ned p at Real Betis, Almera og Getafe m ta den tunge turen ned til Segunda Divisin sndag 18. mai.

55012 mot 11

Hva kan man ta seg til nr man sitter i et fly i 10000 meters hyde? twitre at man sitter i 10000 meters hyde og twitrer er vel litt 2012, s da blir det et blogginnlegg om Atltico Madrid - Barcelona i stedet. Spanias to beste lag anno april 2014, med en semifinalebillett i Champions League i potten. Det er ikke mye som er strre enn dette, spesielt ikke for Atltico Madrid. For Barcelona er det en ny kvartfinale i rekken. Egentlig som et pliktlp regne. De skal til hovedstaden for ta seg videre, og tenker ikke p annet. Alt annet enn en semifinaleplass er som en fiasko regne. For Atltico Madrid er det stikk motsatt. Det er en bonus. En belnning. En mulighet. En drm.

Nettopp dette er veldig passende i et forsk p beskrive forskjellene p de to klubbene. Diego Simeone er en ekstremt dyktig fotballtrener. Pedagogisk er han ogs blant de beste. En treners oppgave er ikke bare finne riktig formasjon, spillestil og system til spillermateriellet han er gitt av forgjengeren, sportsdirektren og konomisjefen, men ogs selge inn et budskap. Der er argentineren helt i toppklasse med sitt Atltico Madrid. Simeone skviser ut hver eneste drpe av Atltico Madrid-sitronen, bde fysisk og mentalt. At Diego Costa, David Villa, Joo Miranda, Gabi, Koke og de andre kan spille fotball er det ingen som betviler lenger. Men at de har ftt prentet inn en selvtillit, mental rskap, moral og arbeidsvilje som f andre besitter er den virkelige nkkelen til Atltico Madrids blomstring som lag. Og klubb.

Det er nemlig ikke bare P banen Atltico Madrid har tatt kvantesprang de siste rene. Det er ogs utenfor. For to, tre r siden var Atltico Madrid det beste eksemplet p hvordan en storklubb ikke skulle driftes, og bruken av "Pattico Madrid" var brukt like ofte som Atltico Madrid. Klubben som alltid underpresterte, klubben som alltid hadde vrt og kom til vre lillebror i hovedstaden, klubben som kun var et springbrett for spillere som Sergio Agero, klubben som alltid gjorde seg selv til latter med hplse spillerinvesteringer, sparking av trenere og vurderinger i styrerommet som mer enn insinuerte bruk av tunge medikamenter. Lenger nordst i Spania drev Barcelona mnsterklubben som alle var misunnelige p. La Masia, mer enn en klubb, Unicef og Katalonia - en klubb som foretok like mange riktige beslutninger i presidentlosjen som spillerne utp Nou Camp leverte vellykkede pasninger.

N er forskjellene mellom eksempelvis Atltico Madrid og Barcelona mindre. Svertekampanje og bakholdsangrep eller ei, Barcelonas rykte og glansbilde har ftt noen reale smeller de siste rene - egen feil eller ei. Behandlingen av Eric Abidal, fra Unicef til Qatar, Neymar-saken, Rosells exit og til sist FIFAs dom og dertilhrende straff. Barcelona-styret har ikke vrt mindre populrt blant egne medlemmer og supportere p mange, mange r. Atltico Madrid er p sin side langt fra et skoleeksempel, men utviklingen er ditto positiv.

At klubben er gjeldstynget er et resultat av drlig drift og konomisk nedgang over en lengre periode. Men n er innstillingen, fornuften og realismen en helt annen i hovedstaden. Skal man ikke undervurdere effekten Simeone har hatt p spillergruppen, skal man heller ikke undervurdere effekten han har hatt p klubbdriften. Da argentineren signerte en ny langtidskontrakt med Los Rojiblancos vren 2013, var ett av vilkrene for enighet at klubben skulle tenke langsiktig - bde nr det gjelder spillerlogistikk, filosofi, satsing p egne talenter og mten konomien forvaltes.

1) De aller fleste av Atltico Madrid-spillerne har forlenget kontrakten i lpet av det siste ret. Det gir Atltico Madrid en langt bedre posisjon i forhandlinger med andre klubber som sikler etter spillerne deres. Salg kommer fortsatt til vre en naturlig del av klubbens overlevelsesstrategi i rene som kommer, men billigsalg kommer ikke lenger p tale. 2) Klubbens filosofi begynner, i Spania, bli like innprentet, kjent og beundret som Barcelonas tiki-taka. "Cholismo". Snart skjnner nok ogs vi her p berget noe av det samme. 3) Fra egen avdeling har bde Javier Manquillo, Koke, liver Torres og Sal guez kommet de siste rene, og den fremste hrfreren av dem alle, kaptein Gabi, er ogs et eget produkt. 4) Rent konomisk tar klubben sm, men viktige, steg i riktig retning. En egen nedbetalingsplan med skattemyndighetene er godt fundamentert og igangsatt, klubbens sportslige utvalg har et enormt nettverk i form av gode relasjoner til agenter og spillerselskaper (spesielt Jorge Mendes og hans Gestifute), og snart spiller de p en ny stadion med plass til enda flere tilskuere enn dagens 55000.

Og apropos 55000. Vicente Caldern vil fremst som et inferno for Barcelona i kveld. Frente Atltico, hovedsupportergrupperingen til Atltico Madrid, har manet til kamp, ordentlig kamp, og katalanerne vil f en mildt sagt fiendtlig velkomst - som bare skal bli verre og verre utover i oppgjret. Eget lag skal stttes, motstanderlaget skal bringes i ubalanse - slik som Dortmund-fansen helt penbart klarte ryste Real Madrid i gr kveld. Alle midler vil tas i bruk. Skitne triks, drying av tid, taklinger helt p kanten av hva som er tillatt, overspilling, provosering. Alt. I kveld kommer ikke Atltico Madrid til innby til fint spill. Ei heller vil de fremst som et lag som kan alle triksene i boken. I kveld kommer Atltico Madrid til fremst som laget som skrev boken hvor alle triksene str. Og kanskje fr vi se et nytt triks som aldri fr er tatt i bruk. Med eller uten Diego Costa. De har til slutt bukket under for presset fra UEFA om klippe gresset, men kun til det minimale. Og for sitere Atltico Madrid-delegaten som var deres representant under kampmtet med Barcelona og UEFA tidligere i dag, p sprsml om banen kunne vannes i pausen; "Det kommer ikke p tale".

"I kveld vil ikke Vicente Caldern vre vr tolvte mann", sa Gabi tidligere i dag. "Vicente Caldern vil vre nummer 55012".

Skal jeg se kampen? Ja, men faktisk kun i opptak. 9. april 2014 kan bli en ny merkedag i Atltico Madrids historie, p samme mte som 9. april 2010 var en merkedag i mitt liv. Da traff jeg min kone for frste gang. Det skal feires i kveld. Da m fotballen vike, om enn bare for noen timer - men uansett hva som skjer p Vicente Caldern mellom 20.45 og 22.30 (kanskje ogs opp mot og over 23.00?); dette blir en uforglemmelig kveld for alle som er glad i spansk fotball. Og til og med for min kone.

Vilt, vakkert og vtt

22 utmattede spillere. 67000 hese tilskuere. Jubel og skuffelse om hverandre, og dyp respekt for hvordan de to lagene utkjempet to durabelige kamper som nesten endte med ytterligere 30 minutter med festfotball og spenning i verdens deiligste turnering.

Vilt
Real Madrid var mye bedre enn Dortmund i Madrid. Dortmund var mye bedre enn Real Madrid i Dortmund. Over to kamper var det ikke mye som skilte lagene, men Real Madrid trakk det lengste stret. Jeg kan godt tenke meg at det er tre spillere som puster ekstra lettet ut etter kveldens kamp; ngel di Mara, Pepe og Asier Illarramendi. Straffebom, baklengsml #1 og baklengsml #2. Fra min plass p tribunen var det smtt utrolig, og ikke minst urovekkende for de som heier p Real Madrid, se hvor svake Los Blancos var fr pause. Dortmund var gode, ja - men Real Madrid var forferdelige. Nivet var faktisk under hva det var da de vaket rundt p Martnez Valero og Ciutat de Valencia og snublet seg til overtidspoeng uten imponere selv den mest ihugede supporter.

Pepe og Ramos samarbeidet ikke i det hele tatt. Xabi Alonso var konstant p etterskudd. Luka Modric var langt under pari. Asier Illarramendi trenger en sesong eller to fr han er klar for en kvartfinale i Champions League. Karim Benzema var helt usynlig. Og det mest spesielle var flelsen jeg fikk av at spillerne rett og slett ikke hndterte trkket og stemningen fra tribunen. De spiller sine hjemmekamper p en stadion som tar 85000, og ble regelrett psyket ut av en masse p 20000 frre. Det sier litt om stemningen p Westfalen, og desibelmessig er kveldens opplevelse lett topp 3 for min del, sammen med Copa del Rey-finalen i 2011 og februars El Derbi Madrileo. Helt vilt.

Vakkert
Etter 93 minutters spill p tysk jord, en knapp uke etter det frste oppgjret i den spanske hovedstaden, var det dags for opptelling. Mlsjanser, feilpasninger, tunneler, pasningsprosent, stolpetreff, straffebom, kilometer lpt og cornere - alt var n kun en ubetydelig faktor fullstendig satt i skyggen av det eneste som teller til slutt; antall scoringer. Real Madrid tre. Borussia Dortmund to. To meget gode fotballag. En hel horv med fantastiske fotballspillere. De to slagene var unnagjort, og det eneste som gjenstod var applaudere. Applaudere forskene, innsatsen og underholdningen.

Dortmund mtte et lag som over to oppgjr s vidt maktet trekke det lengste stret, og det kostet Real Madrid dyrt. Xabi Alonso var ikke langt unna bli utvist. Bde han og Sergio Ramos gr inn i semifinalen med karantenefare. Gareth Bale spilte smskadet. Cristiano Ronaldo ble ikke friskmeldt i tide. lvaro Arbeloa er ute. Marcelo er ute. Jes Rodrguez er ute. Sami Khedira er ute. Snart kommer Copa del Rey-finalen mot Barcelona. Like etter kommer Champions League-semifinalene. Og gjennom hele perioden skal de ogs kjempe om La Liga-gullet, hvor de akkurat n ligger drligst an av de tre store i Spania. Og laget som virkelig har ftt dem til skjelve, er det samme laget som forrige sesong slo dem ut av denne turneringen, som i lpet av to kamper p Westfalen har scoret seks ml mot Real Madrid.

Da var det ikke annet gjre enn applaudere, og virkelig gi Borussia Dortmund fortjent honnr etter slitet - som nesten holdt hele veien inn. Hele bortefeltet ble stende igjen for applaudere Dortmund-spillerne som gikk resrunde inne p Westfalen-gressmatten - eliminering til tross. Real Madrid-fansen applauderte, Dortmund-fansen applauderte. Spillerne applauderte. Det var et vakkert yeblikk.

Vtt
Timing er nkkelen til mangt. En suksessfaktor som ikke kan undervurderes, og en kilde til uflaks som heller ikke kan undervurderes. Gturen fra hotellet til stadion tok cirka 30 minutter. I lpet av dagen har det regnet i cirka 45 minutter. Og med regnet, da mener jeg REGNET. Selv i Bergen hadde dette skybruddet blitt snakket om i dagevis, og det sammenfalt selvsagt med vr gtur. Vi var kalde, frosne, irriterte og vte - men heldigvis varmet spillet p banen. Det var nesten til bli vt av, det ogs.

Ellers..
* Cristiano Ronaldo har en fremtid som trener foran seg. I lpet av kampen stod han utenfor benkomrdet eller i teknisk sone i minst 80 minutter, og han minnet smtt om Carles Puyol der han stod som en spirituell leder som forskte oppildne sine disipler.

* Hvor viktig er ikke Cristiano Ronaldo for dette Real Madrid-laget? I lpet av de kveldens kamp var fire Real Madrid-spillere i oppvarming; Isco, Casemiro, Raphal Varane, Nacho Fernndez og lvaro Morata. Sjettemann var reservekeeper Diego Lpez. Pluss Cristiano Ronaldo. Han lp ikke en meter. Selv om Real Madrid l under 0-2, og helt penbart hadde behov for en portugiser (til) p banen, ble han ikke sendt for varme opp. Ancelotti ville derimot ha ham p benken, i kamptroppen, i garderoben, i nrheten - uansett.
* Pepe.. Jeg kunne ha skrevet om hvor ufyselig han er som skriker motstandere som takles s busta fyker opp i ansiktet og insinuerer filming i hver eneste situasjon, men sjekk heller denne: Etter kampen lp 5-6 spillere fra Real Madrid bort til bortefansen for gi dem draktene sine. Casillas, Coentro, Ramos, Isco, Cristiano Ronaldo og Pepe. De fem frstnevnte kastet draktene litt vilkrlig opp blant fansen, mens Pepe penbart lette etter den mest ivrige supporteren som virkelig skulle gjre seg fortjent til en drakt. De fem frstnevnte skilte seg ogs ut i selve utfrelsen av kastet. Mellom gresset og tribunen er det nemlig et nett som skiller, s spillerne mtte hoppe over et reklameskilt for i det hele tatt kunne kaste draktene opp p tribunene. Fem av seks klarte det. Pepe kastet derimot drakten rett i nettet, kun for f den i retur et halvsekund senere.
* Diego Lpez bedre enn Iker Casillas? Virkelig?

I morgen skulle turen gjerne ha gtt videre til Madrid for se Atltico Madrid - Barcelona, men man fr nye seg med Copa del Rey-finalen neste onsdag. Dortmund - Dsseldorf - Kbenhavn - Oslo - sofaen. Vamos!