hits

juni 2014

Syv minutter fra himmel til helvete

- De aller fleste gangene Las Palmas taper en fotballkamp, er det grunnet innsatsen og kvaliteten på det som skjer ute på gresset. I dag tapte vi på grunn av det som skjedde på tribunen.

Sitatet er en drøy time gammelt, og tilhører Las Palmas-president Miguel Ángel Ramírez. Det er den samme Ramírez som en halvtime i forveien knyttet neven og slo hull i innbytterbenken på Estadio de Gran Canaria. Og det er den samme Ramírez som like etter klokken 19.00 jublet som en hvilken som helst Las Palmas-supporter da Antonio Apoño scoret målet som akkurat der og da gjorde Unión Deportiva Las Palmas til et La Liga-lag. Det er de ikke lenger.

Noen ganger skjer det ting på en fotballbane som du aldri kunne forestille deg. I kveld skjedde det. Las Palmas kjempet mot Córdoba om retten til å møte Atlético Madrid, Barcelona og Real Madrid i La Liga neste sesong, og ledet 1-0 i det kampen gikk inn i overtiden. Seieren var egentlig aldri truet. Las Palmas var nærmere 2-0 enn Córdoba var utligning, men så var det denne fotballen, da.

Man hadde sett faresignalene. To ganger tidligere i oppgjøret hadde man fått korte avbrekk grunnet Las Palmas-supportere som ikke helt klarte å vente med jubelen, men da en hel bøling av dem hoppet ned fra tribunen for å komme nærmere gressmatten, startet spetakkelet. Dommeren nektet å la kampen bli ferdigspilt uten sikkerhetsvakter mellom spillerne og tilskuerne - noe som viste seg å bli en umulighet. Det tok nemlig ikke lang tid før antall fans langs dødlinjen passerte antall politimenn og vakter på stadion. Etter et opphold på syv minutter måtte dommeren velge mellom om å suspendere kampen eller la det resterende minuttet spilles ferdig med innpåslitne, skuelystne og partyklare tilskuere like ved. Sterkt presset av hjemmelagets delegat valgte dommeren det sistnevnte alternativet.

Kampen startet igjen, Córdoba gikk rett i angrep, Córdoba scoret, og Córdoba rykket opp til La Liga 2014/2015 på bekostning av Las Palmas - like foran øynene på Las Palmas-supporterne som så Atlético Madrid, Barcelona og Real Madrid bytte plass med Alavés, Ponferradina og Lugo.

Córdoba har spilt 46 kamper i serien denne sesongen. 42 i seriespillet, og fire i playoff. De var det syvende beste laget i Segunda División denne sesongen, men fikk en plass i playoff fordi Barcelonas B-lag ikke kan rykke opp til La Liga. Numancia på 13. plass tapte tre færre kamper enn dem denne sesongen. Kun seks av de 21 andre lagene scoret mindre enn dem denne sesongen. De vant én av fire kamper i playoff. Men denne éne scoringen av Ulises Dávila, på lån fra Chelsea, over ni minutter på overtid, i seriekamp nummer 46 for sesongen, var det som skulle til for at Córdoba for første gang siden 1972 skal spise kirsebær med de aller største i 2014/2015. Forrige gang de var i La Liga hadde de en spiller med navn Vicente del Bosque. Så lenge siden er det, ja.

Først nå klokken 20.50 har Córdoba fått lov til å ferie opprykket med de tilreisende supporterne - nesten en time etter at kampen var ferdigspilt. Dommerkvartetten og Córdoba-spillerne måtte nemlig løpe rett i garderoben da Dávila scoret målet - redde for hva som kunne skje dem med hundretalls av Las Palmas-supportere i umiddelbar nærhet. Det ser heldigvis ut til at det endte med noen ødelagte kameraer, seter, TV-kabler og noen blåveiser. Dette kunne endt mye verre, og den store taperen er UD Las Palmas.

De syv minuttene var alt Córdoba behøvde for å legge slagplanen. De seks, syv minuttene var alt Las Palmas behøvde for å begynne å tenke.

Det skal ikke mer enn syv minutter til i fotballverdens verden før Córdoba-fansen beveger seg 42 år fremover og bakover i tid. Det skal ikke mer enn syv minutter til før Arda Turan, Lionel Messi og Cristiano Ronaldo sklitakles og erstattes av Jagoba Beobide, Yuri og David de Coz.

Det sies at supporterne er lagets tolvte mann. Tja, ikke alltid.

Fotball, ass..

Vel, det betyr uansett at La Liga 2014/2015 utkjempes mellom Almería, Athletic Club, Atlético Madrid, Barcelona, Celta Vigo, Córdoba, Deportivo La Coruña, Eibar, Elche, Espanyol, Getafe, Granada, Levante, Málaga, Rayo Vallecano, Real Madrid, Real Sociedad, Sevilla, Valencia og Villarreal.

Vi gledes oss allerede!

Et dikt fra de lavere sjikt

- Du må forklare nedturen; det er din plikt

Javel, sier jeg, her får dere et dikt.

- Det er rævva å tape mot Holland og Chile,

Kjære tiki-taka, nå må du hvile.

Hvil i fred, og kom aldri att

Vicente del Bosque er satt sjakk matt.

 

Spania kom som regjerende mestre,

og skulle være mer samspilte enn alle orkestre.

De drømte om finale mot Brasil / Italia,

men deres siste kamp, den blir mot Australia.

De skulle stoppe Vidal, Sneijder og Robben,

i stedet frykter del Bosque for landslagsjobben.

 

Kritikerne fikk rett, Spania var slette og mette

Nå skal de hjem etter to tette og en badehette.

- Det holder ikke lenger å stille med Xavi

over det ganske land kan jeg høre "hva sa vi"?

Det er på tide å få frem den nye spanske vinen,

for den går litt på tomgang nå, denne maskinen.

 

Glemt er alle triumfene i 08, 10 og 12,

nå høres det ut som at de knapt har ballkontroll.

Det bevises kanskje best med Andrés Iniesta,

at Spania nå har gått fra fiesta til siesta.

Det blir i hvert fall ikke Spania som vinner i 2014,

og det er vel egentlig positivt for denne sporten.

 

Nei, jeg tror ikke tiki-taka og Spania er ferdig.

Det var utførelsen som ikke var et mesterlag verdig.

Nå kommer De Gea, Thiago, Koke og Isco.

Da kan de variere mellom flamenco, samba og disco.

Så selv om Spania ikke vinner VM i Brasil,

tro på meg når jeg sier at jeg tar det med et smil.

 

Så hvem håper jeg egentlig vinner VM nå?

Nå som jeg med hvilepuls kan se VM på TV2 og NRK.

Jeg er svak for Chile, Kroatia, Argentina,

ikke like fan av Alex Song og rullegardina.

Så tenker jeg utelukkende historie- og fotballmessig

så håper jeg at vinnermålet scores av Lionel Messi.

(Dette er nok "poesi" for første og siste gang,
så jeg håper at det i hvert fall tidvis ga litt klang.
Når det gjelder dette er jeg ikke akkurat i dytten,
Odda - vær glad for at dere har Frode Grytten). 

Fem i fleisen for stabeisen

For knappe 19 timer siden ble Spania-Nederland sparket i gang i Salvador. For knappe 17 timer siden satt en hel planet og jobbet febrilsk med å få haka opp igjen i normal posisjon. Asfalt, gress, parkett og betong over hele verden fikk nærkontakt med haker og tunger etter en beint frem fantastisk fotballkamp. Rystet og sjokkert over det ene laget. Sommerkåt og begeistret over det andre laget. 1-5. Én-fem. Uno-cinco. Een-vijf. Sleng meg i veggen. Dette var landslagsfotballens svar på Barcelona-Bayern München 0-7 og Bayern München-Real Madrid 0-5, selv om dette kun var over 90 minutter.

Ingen spådde noe slikt på forhånd. Det var i det hele tatt få som snakket om en mulig nederlandsk seier. Noen var det, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste av dem takker magefølelsen og hunchen for det, og ikke en dyptgående analyse på de to lagene. Intet tre vokser inn i himmelen, og alle rekker kommer til en ende til slutt. I går fikk man en kraftig indikasjon på at Spania neppe vinner sitt fjerde store mesterskap på rad, men det er for tidlig å avskrive dem - både i dette mesterskapet, og spesielt med tanke på dette æra-snakket. For tidlig å avskrive problemene for Vicente del Bosque er det derimot ikke.

Jeg så kampen sammen med fotballkyndige journalister/skribenter på Pokalen i Oslo, og fire av de største spørsmålene og samtaleemnene var Xavi, Casillas, Piqué og Diego Costa.

 

Xavi Hernández:
Har vi sett det beste av 34-åringen? Ja.
Er han fortsatt god nok for Barcelona og Spania? Ja.
Ble han brukt på riktig måte i går? Frem til det 62. spilleminuttet.

Vicente del Bosque går ut med både Xavi, Xabi Alonso og Sergio Busquets fra start - som han har hatt for vane å gjøre i stort sett alle viktige kamper de siste seks årene. Med Xavi hakket foran Alonso-Busquets fritas han for noe av det defensive ansvaret, og kan disponere kreftene sine noe annerledes enn om han selv er en del av den defensive toeren på midtbanen. Får man Xavi hakket lenger opp på banen, som da han spilte gjennom Diego Costa i situasjonen som førte til straffe, da er han fortsatt mer enn god nok. Blir han hakket lavere på banen, som han ble da Xabi Alonso ble byttet ut, da blir både Xavi og Spanias svakhet for tydelig. Xavi løp mest av de spanske spillerne i går, men han flytter ikke beina raskt nok. Det intensive presset som har kjennetegnet Spania de siste mesterskapene, var nesten ikke tilstedeværende mot Nederland. 5-18 i forårsakede frispark kan gjerne indikere at Nederland brukte hakket flere ulovlige midler for å stoppe motstanderne, men det forteller også om større intensitet, bedre press, og en revansjlyst/hevntokt de har ventet på i fire år.

Iker Casillas:
Var det riktig av Vicente del Bosque å starte med Iker Casillas? Med fasit i hånd (fem baklengs og to Casillas-brølere) er det veldig, veldig enkelt å si at det var feil. Samtidig er det en gang sånn at den spanske fotballsuksessen de siste seks, syv årene er basert på samhold, vennskap, lojalitet, kontinuitet, takknemlighet - i tillegg til de åpenbare faktorene PÅ banen. Skal man forsøke å gjenskape en suksess som allerede har blitt gjenskapt to ganger, har Spania i 2010 og 2012 vist at nøkkelen er å endre minst mulig. Noen endringer presser seg frem, men der man ikke MÅ endre, endrer man ikke.

Forsøk å være Vicente del Bosque to timer før kampen starter. Du har én keeper som har spilt syv minutter landslagsfotball. Du har en annen keeper har spilt én kamp i mesterskap tidligere, og den kampen ble spilt for seks år siden. Og du har en tredje keeper som har spilt 155 landskamper, som har vunnet EM, VM og EM igjen, og som til tross for å ha mistet den offisielle rollen som førstekeeper i Real Madrid faktisk vant begge turneringene han faktisk deltok i denne sesongen; Copa del Rey og Champions League. Ja, Iker Casillas var på bærtur da Diego Godín scoret for Atlético Madrid i finalen, og 33-åringen ble reddet av Sergio Ramos på overtid, men Casillas skal også ha sin del av æren for at Real Madrid i det hele tatt spilte finalen. Jeg hadde valgt Iker Casillas. Og jeg hadde gjort det samme valget igjen om jeg måtte, med all mulig respekt for José Manuel Reina og David de Gea.

Nederlands første scoring skal tilegnes Robin van Persie, og kun det. Hadde den flyvende hollender gjort hva alle trodde han skulle gjøre i den situasjonen, hadde vi applaudert Casillas for å velge å ta de få stegene ut fra streken. Det er rett og slett bare kunst av RvP. En fantastisk prestasjon av en fantastisk spiller. Robbens scoringer kan ikke Casillas gjøre noe med. 1-3 og 1-4 derimot, er to svært stygge riper i lakken. Snakk gjerne om frispark på 1-3, men Casillas feilberegner ballbanen på samme måte som i Champions League-finalen. 1-4 er rett og slett en Norway Cup-blemme, og Casillas kan ikke engang skylde på baneforholdene.

Hadde Iker Casillas unngått de to blemmene om han hadde stått flere seriekamper i 2013/2014? Det svaret får vi aldri. Jeg skjønner godt at det spekuleres, og spørsmålstegnene var der i forkant, men det tror ikke jeg. Mannen er 33 år gammel. Han har spilt nesten 700 offisielle kamper for klubb og landslag, og det ble faktisk 22 kamper i Copa del Rey og Champions League. Han satt ikke på benken fra august til mai, og Vicente del Bosque har hele tiden vært klar på at Casillas er Spanias førstekeeper. David de Gea kommer nok til å få flere og flere muligheter inn mot EM i Frankrike om to år. Det er forresten mange som spør om det er Reina eller de Gea som er andrekeeper. Reina spilte 90 minutter i oppkjøringen til VM, de Gea spilte 7. Jeg tror det er en indikasjon.

Gerard Piqué (og Sergio Ramos):
I går var samarbeidet og kjemien mellom Gerard Piqué og Sergio Ramos like dårlig som forholdet mellom klubbene de representerer. Det var nesten som at de konsekvent nektet å være i hverandres nærhet, og det var det svake forsvarsspillet som a) inviterte Nederland inn igjen i kampen, og b) sørget for at målforskjellen til Spania allerede nå er så svak at det blir veldig vanskelig å i det hele tatt bli nummer 2 i gruppa.

På 1-1 gjør både Piqué og Ramos feil. Men det er Piqué som er stopper på ballsiden, og det er stopper på ballsiden som setter offsidelinja. Piqué er markant dypere enn stoppermakker Ramos, men Piqué tar hensyn til at Arjen Robben er på vei inn i et farlig rom, med ballfører Blind uten press. I og med at Ramos da ikke tar konsekvensen av det, og ikke faller i likhet med stoppermakker Piqué, får Robin van Persie fri bane mot mål bak ryggen til Sergio Ramos. På 1-2 er det også for stor avstand mellom stopperne, og Robben kan, etter tre touch på ballen, setter inn ledermålet. 1-3 og 1-4 er Casillas', mens 1-5 er.. Hva annet kan man si enn at Robben er mye raskere enn Sergio Ramos? Og veldig god. Og veldig revansjesugen.

Diego Costa:
Fremprovoserer straffe, og strekker det nederlandske laget før pause - noe som gir eksempelvis Xavi plass i mellomrommet, som i straffesituasjonen - men går tom for krefter etter sidebyttet. Atlético Madrid-spissen har ikke vært 100% på godt over en måned, men er på gang - og starter nok også mot Chile. Diego Costa er mannen som tilbyr Spania det som alle har mast om at de mangler; en plan B. På sikt tror jeg det kan fungere veldig bra, men akkurat i går var det ironisk at Spania tapte så det sang i det første lille forsøket på å endre litt på tiki-taka-fotballen. 58 langpasninger, 390 mediumpasninger og 232 kortpasninger (Castrol).

Så, hva nå?

Spania har satt seg selv i en svært kinkig situasjonen. Å tape åpningskampen mot Nederland er ikke en katastrofe i seg selv, men å tape med fire mål er alarmerende. Alarmerende fordi målforskjellen etter alt å dømme kan sende Nederland og Chile videre dersom de tre lagene ender på seks poeng, og alarmerende fordi det legger Spania under et voldsomt press. Alle vil forvente endringer av en landslagssjef som ikke liker endringer, og noe må gjøres. Å starte med den samme elleveren mot Chile er et FOR stort stabeisuttrykk fra Vicente del Bosque, og også en fallitterklæring mot de 12 spillerne på benken.

Jeg ser gjerne Koke inn for Xavi. Jeg ser gjerne Javi Martínez inn for Piqué. Jeg ser gjerne Pedro inn for Silva. Jeg ser gjerne Juanfran inn for Azpilicueta. Mer enn det tror jeg ikke det er lurt å endre. For mange forandringer på for kort tid kan virke mot sin hensikt. Casillas - Juanfran, Javi Martínez, Ramos, Alba - Xabi, Busquets - Pedro, Koke, Iniesta - Diego Costa. Den viktigste jobben for del Bosque inn mot onsdagens kamp er uansett det mentale. Gårsdagens kollaps er et nytt eksempel på hvor stor rolle psykologien spiller i fotball. Dette er spillere som har vunnet og vunnet og vunnet og vunnet, som i svært liten grad har blitt utfordret på den negative siden av det mentale spillet. De fikk til en viss grad smake på det mot Sveits for fire år siden, men da tapte de kun med ett mål. Og gruppen var enklere.

Nå skal det spanske landslaget virkelig opp til test. Om de til slutt går seirende ut av dette mesterskapet vil det være en prestasjon som er langt større enn de tre foregående gullene de har tatt.

Forresten - min fascinasjon og litt underlige beundring for Álvaro Arbeloa ble ikke mindre etter gårsdagens kamp. Han var i USA da kampen ble spilt. Litt for langt nord i Amerika, dessverre. Men meg om det..