hits

august 2014

En herlig åpningsrunde

Straffe, straffebom og scoring på returen, fem utvisninger - deriblant tidenes raskeste, keeperscoring annullert på overtid, utligning 13 minutter på overtid, historisk seier for nykommer, poengtap for en av gullkandidatene, og en viss argentiner som igjen skaper eufori i Katalonia. Dette var serierunde 1.

Det er noe spesielt med sesongens første serierunde. Alle lag starter på 0 poeng. Drømmen er fortsatt levende for alle. Nedrykk er et ikke-tema. Blanke ark, tusen muligheter, store forventninger. 94 spillere fikk sin La Liga-debut for sin respektive klubb. To av dem ble utvist, 10 av dem scoret mål - deriblant det aller første i 2014/2015.

 

Liverpool-innleide Luis Alberto tenkte helt sikkert at det er litt dølt å score det første målet på straffe (ref Mario Balotelli), så han spilte vegg med Athletic-keeper Gorka Iraizoz, og satte inn et mål fra åpent spill et lite sekund senere. Det var i det hele tatt en kamp med mye frustrasjon for Athletics sisteskanse. På overtid fikk baskerne en siste mulighet på en dødball. Iraizoz kom frem, steg til værs, stanget ballen i mål og jublet vilt - bare for å innse at dommerkvartetten fant det for godt å annullere scoringen. Det var forresten ikke den siste muligheten. Athletic stormet i angrep på nytt, Aritz Aduriz ble revet overende av Carlos Kameni, og fikk straffe frispark mot av dommer Mateu Lahoz, som bare noen få minutter i forveien hadde vist det røde kortet til både Duda og Vitorino Antunes. Den spanske fotballsesongen var i gang, og vi elsket det!

 

Det tok ikke lang tid før den neste utvisningen kom, og det var faktisk et rødt kort med historisk sus. Sevilla-Valencia er alltid dramatisk på en eller annen måte (ja, vi har Europa League-semifinalen friskt i minne fortsatt), og spillerne pumpes opp av hverandre, supporterne, presse og omgivelser i dagevis før kampstart. En av Valencias nykommere, Rodrigo De Paul, fikk sin debut 65.11 inn i kampen. Spillet ble satt i gang igjen 65.30, og etter 66.20 fikk 20-åringen direkte rødt kort. La Liga-historiens raskeste utvisning for en debutant. Vi ønsker De Paul velkommen til Spania.

Sene avsparkstidspunkt har også blitt dagligdags i Spania. Mens vi her på berget uffer og akker over kampstart 20.00, har det blitt blåst i fløyta for første gang i en kamp klokken 23.00 både fredag kveld, lørdag kveld og søndag kveld. Det betyr at avgjørelsen i slike kamper gjerne kommer rundt 00.45, til nøds 00.50 om det er skadebehandling og drøying av tid underveis. I ekstreme tilfeller kommer den klokken 01.02. I løpet av den andre omgangen sviktet flomlysene på Estadio de los Juegos Mediterráneo i kampen mellom Almería og Espanyol, og 13 minutter på overtid gikk lyset også for hjemmelagets keeper Rubén Martínez, som måtte konstatere at verdens beste Sergio García sendte en lompe i mål. Uten sennep og ketchup.

 

Det er tre soleklare gullkandidater i La Liga denne sesongen. Real Madrid, som daffet seg til 2-0 hjemme mot Córdoba. Barcelona, som hadde en grei gjennomkjøring med 3-0 hjemme mot Elche. Atlético Madrid, som ble den første giganten som avga poeng i 14/15 på bortebane mot Rayo Vallecano. Neste helg skal Real Madrid møte Real Sociedad på Anoeta, Barcelona skal spille borte mot Villarreal, mens Atlético Madrid møter nyopprykkede Eibar hjemme på Vicente Calderón. Da blir nok situasjonen en helt annen, selv om våre nye kjæledegger fra Eibar leverte så det sang etter i sin første La Liga-kamp noensinne.

 

Eibar, Eibar, Eibar. Eibar, Eibar, Eibar. Hele verden så mot Eibar. ESPN, Sky Sports, Guardian, Marca, AS, CNN, fifa.com, uefa.com, L'Equipe, Olé, Record, ja til og med VG, var enten på plass på Ipurúa, eller hadde laget en forhåndsreportasje om det lille mirakelet fra den lille bygda langs motorveien mellom Bilbao og San Sebastián. For 15 måneder siden spilte Eibar på nivå tre i spansk fotball, mens Real Sociedad hadde sikret 4. plassen i La Liga 12/13. Klokken 20.51 på søndag kunne hjemmelaget slippet jubelen løs, så høyt at høyblokkene like ved nærmest svaiet i jubelbruset. Eibar hadde slått Real Sociedad med 1-0, og de var ikke snauere enn at vinnermålet kom på et frispark rett i krysset fra tilnærmet død vinkel. Aupa Eibar, Gora Eibar!

 

Sesongbudsjettet til Eibar i 13/14 var det minste på nivå to i spansk fotball. I takt med opprykk, økt oppmerksomhet og TV-penger har budsjettet blitt ganske mye større for 14/15-sesongen, men fortsatt en dråpe i havet om man sammenligner med de største. Barcelona bruker eksempelvis den samme eurobunken til å lønne Lionel Messi i løpet av et år. Og søndag kveld viste argentineren hvorfor. Etter en, til han å være, skuffende vårsesong for Barcelona, var det knyttet stor spenning til hvordan 27-åringen ville fremstå i ny sesong, med noen nye lagkamerater og en ny trener. Svaret var positivt, pirrende og godt. Messi scoret to mål, men det alle på Camp Nou snakket om etter kampen var returløpene, kroppsspråket og innsatsen. Det forteller ganske mye om Lionel Messi. 245 mål i La Liga står den lille magikeren med, og han mangler nå kun syv mål på å bli tidenes mestscorende i La Liga. Rekorden blir satt i begynnelsen av oktober.

Málaga-Athletic 1-0 (Luis Alberto), Granada-Deportivo La Coruña 2-1 (Rochina, Babin-Cavaleiro), Sevilla-Valencia 1-1 (Aleix Vidal-Orbán), Almería-Espanyol 1-1 (Soriano-Sergio García), Eibar-Real Sociedad 1-0 (Javi Lara), Barcelona-Elche 3-0 (Messi 2, El Haddadi), Celta Vigo-Getafe 3-1 (Nolito, Orellana, Larrivey-Sammir), Levante-Villarreal 0-2 (Uche, Cheryshev), Real Madrid-Córdoba 2-0 (Benzema, Cristiano), Rayo Vallecano-Atlético Madrid 0-0.

Rundens mål: Javi Lara, Eibar mot Real Sociedad.

 

Neste helg spilles den andre serierunden av La Liga 2014/2015, og godbitene står i kø: Valencia-Málaga fredag kveld, Villarreal-Barcelona og Real Sociedad-Real Madrid søndag kveld, og regjerende seriemester Atlético Madrid mot historiske Eibar lørdag kveld. Frem med popcornet!

Tabelltips 2014/2015, del 2

For del 1, klikk her. Bloggen ville ikke la meg publisere hele sulamitten i ett, fordi "antall tillate tegn er overskrevet". Hah!

10. ESPANYOL:

Katalanerne har de siste sesongene vært selve definisjonen på en middelhavsfarer, og kan skilte med 15, 11, 12, 10, 11, 8, 14, 13 og 14 som tabellplassering de ni siste sesongene i La Liga. Javier Aguirre fikk ikke forlenget kontrakten som klubbens trener fordi styret var misfornøyd med resultatene, og det er ting som kan tyde på at de i hvert fall får hevet prestasjonene, spillet og tabellplasseringen noen få hakk. Aguirre fikk heller ikke spesielt gode skussmål for måten laget fremstod på i underholdningsbransjen, og mange supportere mente, dog med en noe ironisk undertone, at om det ikke hadde vært for Sergio García, hadde de krevd pengene tilbake for sesongkortet.

 

Stabilitet og kontinuitet i spillertoppen er en av grunnene til at jeg tror at Barcelona-klubben ender noe høyere denne sesongen enn den foregående. Simão Sabrosa er den eneste av de mest brukte forrige sesong som ikke lenger er i klubben, og det var Espanyols egen beslutning å ikke skrive ny kontrakt med portugiseren. Sommeren 2013 hentet klubben inn flere spillere fra nivå to i Spania (eksempelvis venstreback Fuentes og midtbanespillerne Álex Fernández og Abraham), og de har forsøkt samme resept denne sommeren i form av å hente Álvaro González og Paco Montañés fra Real Zaragoza. Det er likevel et par usikkerhetsmomenter og faresignaler for katalanerne. Midtstopper Héctor Moreno spiller neppe kamper på denne siden av året grunnet skade, mens Sergio González går løs på sin første sesong som hovedtrener.

 

Viktigste spiller:
Sergio García lot lokkene falle og ble plutselig bedre enn alle. Fra å være "mannen med den gylne hestehalen" har han nå blitt "mannen med clutchpedalen" - spilleren som dikterer tempo og stort sett alle angrep i Espanyol. Fra å være en spiller som kun spesielt interesserte kunne like og forstå, ble han forrige sesong virkelig lagt merke til blant den gemene hop, selv om han faktisk er europamester med Spania fra 2008. For første gang i karrieren nådde han tosifret antall scoringer i La Liga, og teknikken var både glimrende, unik og sjanseskapende.

 

Krydderet:
Paco Montañés er ny for året i Espanyol, men kommer neppe til å bruke lang tid på å bli en publikumsyndling på Cornellà El-Prat (ja, jeg bruker fortsatt det navnet, selv om det offisielle navnet nå er Power8 Stadium). 27-åringen har lært sin fotball i Barcelona og Villarreal, og da sier det nesten seg selv at potensialet og basisferdighetene ligger latent. Etter å ha vært toneangivende for Alcorcón fra 10-12 ble han hentet til Real Zaragoza for to år siden, og der har han hele veien vært lagets beste spiller - kollektiv nedtur til tross.

 

Den lokale helten:

David López kom til Espanyol som 18-åring fra den lokale talentfabrikken CF Damm, men han brukte noen år på å ta det siste steget. Via leieopphold i Terrassa, Leganés og Huesca kom pondusen, fysikken og selvtilliten, og han var en av Espanyols beste og mest stabile spillere forrige sesong. Som toveis midtbanespiller komplementerte han ferdighetene til noe mer defensive Víctor Sánchez, og i tospann var de utvilsomt ett av de tøffeste parene å møte som midtbanespilleren i løpet av sesongen, noe 23 gule og to røde kort beviser.

 

Den spennende unge:

Víctor Álvarez er en spiller det alltid har blitt snakket høyt og varmt opp i Espanyol, og A-lagsdebuten kom allerede som 18-åring. Det skulle dog ta ytterligere halvannet år før han var noenlunde fast inventar i La Liga-sammenheng, og forrige sesong skulle bli gjennombruddssesongen for venstrebacken. Dessverre (eventuelt heldigvis) ble det oppdaget en hjertefeil sommeren 2013, som nå heldigvis er korrigert og ufarliggjort. I kamp mot Juan Rafael Fuentes vil nok 21-åringen starte sesongen som 2. valg, men som ett av få unge alternativer vil han nok få sjansen i løpet av 14/15 i og med at trener Sergio González kommer fra jobben som B-lagstrener, og helt sikkert vil benytte muligheten til å få frem egne talenter i Espanyol.

 

Treneren:
Sergio González er en favoritt blant fansen allerede før han har debutert som klubbens trener. 37-åringen er nemlig født og oppvokst i byen, kom til klubben som 18-åring i 1995, debuterte i La Liga for Espanyol i 1998, og ble cupmester med Los Periquitos i 2000. 13 år senere var han tilbake i klubben som trener for klubbens B-lag, og i mai ble det klart at den tidligere midtbanespilleren skulle overta ansvaret for A-laget etter Javier Aguirre - hans første hovedtrenerjobb.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Kiko Casilla

Javi López, Diego Colotto, Héctor Moreno, José Rafael Fuentes

Salva Sevilla, Víctor Sánchez, David López, Paco Montañés

Sergio García, Felipe Caicedo


9. CELTA VIGO:

Dan Eggens gamle klubb hadde som mål å stabilisere seg i sjiktet bak de nest beste i Spania i løpet av to, tre sesonger da de rykket opp igjen til La Liga sommeren 2012, og to år senere ser det ut som at de har lykkes allerede. 12/13-sesongen ble en kamp med ryggen mot veggen, men i siste serierunde beseiret de Espanyol og beholdt plassen. Forrige sesong ble derimot en opptur for Galicia-laget, og 9. plassen de sikret var deres beste tabellplassering siden 2006.

 

En god del av æren skal tilfalle trener Luis Enrique, som faktisk imponerte såpass at han nå er sjef i Barcelona. Ett av de viktigste prinsippene i hans trenergjerning i Celta Vigo var at spillerne og laget skulle være kapable til "å stå på egne ben, og være klar for nye trenere når den tid kommer", og nå kommer lakmustesten. Celta Vigo-laget er komponert av mange unge spillere mikset med mer erfarne, rutinerte og eldre spillere fra andre nasjoner, og med unntak av Yoel Rodríguez og Rafinha har de beholde samtlige nøkkelspillere fra forrige sesong. Legger man til kjøpene av Nemanja Radoja, Carles Planas, Sergi Gómez og Joaquín Larrivey, ser laget såpass slagkraftig ut at de nok vil være nærmere å bryte inn i topp 8 enn å kjempe mot nedrykk denne sesongen.

 

Viktigste spiller:
Nolito avsluttet 2013/2014 på glimrende vis. 27-åringen ble matchvinner mot Sevilla, sikret poeng mot Real Sociedad, scoret to mål mot både Almería og Valladolid, og var i tillegg toneangivende i hjemmeseieren mot Real Madrid. I sommer har Nolito sett bedre ut enn noen gang, og vingen har vært Celta Vigos klart beste spiller i oppkjøringskampene. I treningskampen mot Everton (som riktignok stilte noe redusert) var han helt ellevill med hattrick og fantastiske prestasjoner, og han viste seg også fra sin beste side mot Deportivo La Coruña og Cagliari. I mai 2015 tror jeg vi kaller ham utelukkende for Golito.

 

Krydderet:
Michael Krohn-Dehli er en spiller jeg alltid har hatt sansen for, og han har steget ytterligere i kurs i løpet av de to sesongene han har spilt i La Liga. Med spilletid i 70 kamper har dansken vært en av mest betrodde på Balaídos siden sommeren 2012, og med et klokt fotballhode har han klart å kamuflere og minimere mangelen på tempo. 31-åringen har både ballkontroll og avleveringer som står i stil med nivået han spiller på, og med lagkamerater som Nolito, Charles, Joaquín Larrivey og Augusto Fernández er det bare å finne frem hovmesterblikket.

 

Den lokale helten:

Borja Oubiña tok et halvår i Birmingham høsten 2007, men ellers har midtbanespilleren bodd i Vigo og spilt for Celta siden henholdsvis 1982 og 1994. Etter 10 år i ungdomsavdelingen og B-laget fikk han debuten i La Liga og Champions League høsten 2003, og valgte å bli med ned i Segunda División da klubben rykket ned både i 2004 og 2007 - til tross for flere tilbud fra andre klubber. Mellom 2007 og 2011 slet 32-åringen med store skadeproblemer, men nærmer seg likevel 250 offisielle A-kamper for klubben i sitt hjerte.

 

Den spennende unge:

Santi Mina har det gått gjetord om blant spanske fotballkjennere i lang tid, og få var dermed overrasket da angriperen ble Celta Vigos yngste målscorer gjennom tidene da han scoret borte mot Athletic Club i september 2013. Debuten kom et halvt år i forveien da han passende nok erstattet Iago Aspas, en spiller som kan sammenlignes med 18-åringen på mange måter. Seks mål på like mange landskamper for Spania U19 forteller også sin historie, og det er ikke tilfeldig at lag som Benfica har hatt følere ute for Santi Mina i sommer.

 

Treneren:
Eduardo Berizzo står overfor sin første trenerjobb i europeisk fotball, men er på ingen måte ute i utråkket mark. Argentineren spilte nemlig i Celta Vigo mellom 2001 og 2005, og spilte altså sammen med nåværende klubbkaptein Borja Oubiña. Som trener har han ledet chilenske O'Higgins til sitt første seriegull på 58 år, og ikke minst vært assistenttrener for Marcelo Bielsa på det chilenske landslaget. Som alle andre som har jobbet med "El Loco" har 44-åringen latt seg inspirere av den krevende, intensive og offensive spillestilen, og det kan meget vel hende at Los Celestes forsøker flere formasjoner i løpet av sesongen.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Sergio Álvarez

Hugo Mallo, Sergi Gómez, Gustavo Daniel Cabral, Carles Planas

Álex López, Andreu Fontàs

Augusto Fernández, Michael Krohn-Dehli, Nolito

Charles


8. REAL SOCIEDAD:

La Real har vært ett av de mest underholdende lagene å se på de to siste sesongene, spesielt takket være duoen Carlos Vela og Antoine Griezmann. Tidlig i sommer så det ut som at baskerne skulle miste dem begge, men Erreala-fansen kunne puste lettet ut da det ble klart at førstnevnte forlenget sin kontrakt etter at Real Sociedad ble enig med Arsenal om en permanent og definitiv overgang. Franske Griezmann valgte derimot å dra til Atlético Madrid, og således kan man si at baskerne har mistet en av sine viktigste menn for andre sommer på rad - i og med at Asier Illarramendi ble solgt til Real Madrid forrige sommer.

 

Grunnstammen i laget er derimot veldig lik de to foregående sesongene, og kontinuitet, relasjon og samhold er viktige grunnpilarer i klubbens filosofi. Spørsmålstegn kan dog settes ved keeperplassen, hvor hittil uprøvde Gerónimo Rulli og Eñaut Zubikarai kjemper om å bli Claudio Bravos arvtager. Inn portene har islandske Alfred Finnbogason kommet, og han gir Imanol Agirretxe nesten helt garantert større kamp om plassen på topp enn hva Haris Seferovic gjorde i 13/14. Denne sesongen har de heller ikke Champions League-kamper å ta hensyn til, og deltagelse i Europa League både kan og bør gi trener Arrasate noe mer slingringsmonn når det gjelder å spare spillere i enkelte kamper i Europa.

 

Viktigste spiller:
Dersom noen hevder at Carlos Vela har vært La Ligas beste spiller de tre siste sesongene om man ser bort fra verdensstjernene hos Real Madrid og Barcelona, skal ikke jeg protestere i det hele tatt. Mexicaneren har vært på grensen til useriøst vanskelig å forholde seg til for motstanderne, med en teknikk, akselerasjon, hurtighet, driv og ballkontroll som har drevet mang en back og stopper til vanvidd. 12, 14 og 16 mål, og nesten like mange målgivende pasninger, har det blitt på 25-åringen de tre siste sesongene, og bikker han 20 denne sesongen vil ikke jeg løfte et eneste øyebryn.

 

Krydderet:
Sergio Canales. Hvorfor skal Sergio Canales blomstre nå, spør du kanskje? Fordi forholdene ligger (enda) mer til rette enn tidligere. I Racing Santander var han litt for ung, i Real Madrid var presset for stort, og i Valencia var det egentlig veldig lite som var på stell med trenerbytter og generell kaos i og rundt klubben. Nå har Canales fått et halvt år med sine nye lagkamerater, Antoine Griezmann-exiten åpner for en fast plass i startelleveren, og 23-åringen har sett veldig hvass ut i sesongoppkjøringen.

 

Den lokale helten:

Xabi Prieto selger flere drakter enn noen annen spiller i Baskerland, og det er neimen ikke rart. I dagens moderne fotball blir det færre og færre av klubbspillerne som blir i den samme klubben fra start til slutt, men Xabi Prieto er en trofast tjener til den blåhvite drakten. Helt siden debuten i oktober 2003 har midtbanespilleren vært en sentral skikkelse på Anoeta, og i løpet av 14/15 vil 30-åringen runde 400 offisielle kamper for La Real.

 

Den spennende unge:

Det ble en gang sagt at Rubén Pardo var det største talentet Zubieta (La Reals ungdomsakademi) hadde sett siden Xabi Alonso. Dermed var det både naturlig og riktig at La Liga-debuten kom en oktoberkveld i 2011 mot nettopp Real Madrid og Xabi Alonso, som ikke overraskende byttet trøye etter kampen med den da 19 år gamle midtbanespilleren. Tre og en halvt måned senere sendte Rubén Pardo avgårde en kanon i vinkelen mot Sevilla hjemme på Anoeta, og siden har han ikke sett seg tilbake. Det kommer han heller ikke til å gjøre i sesongene som kommer.

 

Treneren:
Jagoba Arrasate er kanskje den treneren i La Liga som har minst støtte blant egne supportere. Kritiske røster finnes på hver eneste tribuneseksjon på Anoeta, og til tross for at klubben presterte forholdsvis bra forrige sesong, kunne man til stadighet høre "Arrasate vete ya!" fra tribunen. La Ligas nest yngste trener fikk heller ingen lett start på karrieren som Real Sociedad-trener siden han overtok roret etter meget populære Philippe Montanier, men når sant skal sies har kritikken til tider vært både usaklig og ufortjent. At 36-åringen har hatt flere merkelig valg både før og underveis i kamp kan dog ikke skyves under teppet, og han skal vokte seg for å komme skjevt ut av hoppkanten denne sesongen.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Gerónimo Rulli

Joseba Zaldúa, Mikel González, Íñigo Martínez, Alberto De la Bella

Xabi Prieto, Markel Bergara, Esteban Granero

Carlos Vela, Alfred Finnbogason, Sergio Canales

 

7. ATHLETIC CLUB:

For første gang siden 1998 spilte baskerne seg forrige sesong inn blant topp 4 i La Liga, og ser ut til å ha gode muligheter til å ta seg inn i gruppespillet i Champions League etter 1-1 borte mot Napoli tidligere denne uken. Hvor stor den prestasjonen egentlig er blir vanskelig å måle i og med at klubben er unike i sitt slag, men for de som ennå ikke har blitt kjent med Athletic Club; de bruker utelukkende spillere som har "lært sin fotball i Baskerland". Det betyr spillere som er født og/eller oppvokst i en av de fire baskiske regionene i Spania og Frankrike (men svært sjeldent at spillere rekrutteres derfra), eller spillere har som baskisk blod i årene via foreldre eller besteforeldre. Kort sagt har Athletic Club et nedslagsfelt og marked som er forsvinnende lite om man sammenligner med alle andre fotballklubber i hele verden.

 

Til tross for dette er laget fra Bilbao ett av tre lag som aldri har rykket ned fra La Liga, og de tok altså 4. plassen i verdens beste liga forrige sesong. Etterdønningene av Marcelo Bielsa er borte, og trener Ernesto Valverde har gjort en veldig god jobb med å beholde det beste fra chilenerens tid og implementere sine viktigste prinsipper som fotballtrener. Som vanlig har aktiviteten vært liten på overgangsmarkedet, men for tredje sommervindu på rad har de mistet en nøkkelspiller. Javi Martínez i 2012, Fernando Llorente i 2013 og Ander Herrera i 2014. Savnet av sistnevnte tror jeg vil merkes et stykke inn i sesongen, og den ekstra belastningen ved spill i Champions League eller Europa League gjør det vanskelig for Athletic å gjenskape forrige sesongs 4. plass.

 

Viktigste spiller:
Ander Iturraspe har hatt en voldsom progresjon de tre siste sesongene, og den foreløpige toppen kom da han debuterte for det spanske landslaget i mai. Midtbanespilleren kan fort bli en sentral skikkelse i Vicente del Bosques lille revolusjon på La Roja, og får ekstra ansvar på sine skuldre denne sesongen i og med at Ander Herrera er borte. 25-åringen er en super ballvinner som er meget flink til å lese spillet, og har i tillegg utviklet egenskapene med ball det siste halvannet året.

 

Krydderet:
Iker Muniain er fortsatt bare 21 år. Iker Muniain er fortsatt bare 21 år. Ja, Iker Muniain er fortsatt bare 21 år. 21. Ett år eldre enn 20. Ett år yngre enn 22. Det er ganske utrolig, i og med at han har spilt 214 offisielle kamper for Los Leones allerede. Som med flere andre stoppet utviklingen opp noe etter at han slo gjennom med brask og bram i 09/10, men forrige sesong var Bart Simpson tilbake i godt gammelt slag - og denne sesongen forventes det at han får sitt definitive gjennombrudd på toppnivå som etablert spiller.

 

Den lokale helten:

Carlos Gurpegui fikk debuten på tampen av 01/02-sesongen, og går nå altså inn i sin 14. sesong i klubben. Etter at han scoret to mål i bortekampen mot erkerivalen Real Sociedad i 2002 testet han positivt for nandrolon, og etter en lang kamp mot dopingbyråene ble han utestengt i to år fra april 2006 til april 2008. Gurpegui bedyret sin uskyld, Athletic Club beholdt draktnummeret, plassen i garderoben og lønna, og jubelbrølet på San Mamés da han returnerte mot Real Madrid etter endt karantene var på nivå med jubelbrølet da Cristiano Ronaldo ble utvist mot baskerne forrige sesong.

 

Den spennende unge:

Unai López er ikke bare noe av det mest lovende som finnes på Lezama (Athletics treningsfelt), men også på Las Rozas (hvor de aldersbestemte landslagene trener). Barcelona har flere ganger forsøkt å hente 18-åringen til La Masía og Barcelona B, men Unai López har vært tro mot sin moderklubb. Midtbanespilleren defineres som en blanding av Ander Herrera og Ander Iturraspe, og kan spille både defensiv og offensiv midtbane. Ernesto Valverde fant plassen til ham på benken mot Napoli i Champions League-playoff, og han vil garantert få sin muligheter allerede denne sesongen.

 

Treneren:
Ernesto Valverde er en av trenerne i Spania med best rykte og høyest standing. 50-åringen fikk godt med spilltid i både Espanyol, Barcelona, Athletic Club og Mallorca på 80- og 90-tallet, og hans kloke fotballhode ble sagt å være hans største styrke. Dermed var det helt naturlig at han gikk trenerveien i etterkant av spillerkarrieren, og han går nå inn i sin andre sesong i sitt andre opphold i Bilbao. Forrige sesong traff han på det meste med kombinasjonen av hva de lærte av Bielsa og hva han selv ville tilføre, men kombinasjonen seriespill+europacupspill gikk ikke bra i Villarreal eller Valencia.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Gorka Iraizoz

Óscar De Marcos, Carlos Gurpegui, Aymeric Laporte, Mikel Balenziaga

Mikel Rico, Ander Iturraspe

Markel Susaeta, Beñat Etxeberria, Iker Muniain

Aritz Aduriz

 

6. VILLARREAL:

Den gule ubåten flyter videre, og etter et kjapt dykk ned i Marianegropa, også kalt Segunda División, var Villarreal tilbake i La Liga forrige sesong - med stil. Det ble det beste nyopprykkede laget i La Ligas moderne historie, og fortsatte å sjarmere en hel fotballverden med sin attraktive fotball. Selv om de ikke lenger kommer fra den minste byen i La Liga (takk, Eibar), står prestasjonene deres fortsatt til gull om man sammenligner ressurser, økonomi og beliggenhet med de andre toppklubbene i Spania. I 10 av de 11 siste sesongene deres i La Liga har de endt topp 8, og de ble altså nummer 6 forrige sesong.

 

En gjentagelse av den prestasjonen er ikke usannsynlig. De har maktet å beholde sine tre klart beste og viktigste spillere i Giovani dos Santos, Mateo Musacchio og Bruno Soriano, og i tillegg forsterket både høyrebacken (Antonio Rukavina), midtbanen (Javier Espinosa) og angrepet (Luciano Vietto). Det gjør Villarreal bedre rustet til å takle det tøffe kampprogrammet som Europa League-deltagelsen medfører, men det er samtidig en øvelse de er vant til å ha, og mestre.

 

Viktigste spiller:
Bruno Soriano er blant de mest pasningssikre spillerne i La Liga, og har i tillegg utviklet de defensive sidene hva angår posisjonering, taklinger og duellspill. Rekkevidden i pasningsspillet står ikke tilbake for spesielt mange, han har en egen evne til å spille ballen mellom spillere og forbi ledd, og den eneste grunnen til at han ikke har over 50 landskamper for Spania er den latterlige tøffe konkurransen om plassen i midtbaneleddet.

 

Krydderet:
Giovani dos Santos har vært en liten magiker på stadig vandring og søken etter et sted han kan høre hjemme, og det har han funnet i Villarreal. Etter å ha spilt kamper for syv forskjellige lag i løpet av åtte sesonger signerte han en fireårskontrakt med Villarreal forrige sommer, og han ble en umiddelbar suksess med 11 scoringer og åtte målgivende pasninger. Den tidligere Barcelona- og Tottenham-spilleren var også god for Mexico i VM, og kan fort bikke 15-målsgrensen denne sesongen.

 

Den lokale helten:

Bruno Soriano er både den viktigste, og lokale, og helten, i Villarreal. 30-åringen er født i Artana like utenfor Vila-Real, og har vært i klubben siden han var i Alevín-alder. Debuten kom i 2006, og siden har midtbanespilleren spilt 292 offisielle kamper for Villarreal.

 

Den spennende unge:

Nahuel Leiva kommer fra samme område av Rosario som Lionel Messi, og dermed var ikke sammenligningene langt unna da argentineren debuterte for Villarreal i januar. Da var han ikke mer enn 17 år og fire måneder gammel, og midtbanespilleren viste seg frem allerede i sin første kamp mot Real Sociedad, og i februar ble han tatt ut i U19-troppen til Spania som yngste spiller.

 

Treneren:
Marcelino García Toral kom inn som Villarreal-trener i januar 2013, da klubben lå utenfor playoff-posisjonen i Segunda División, og har gjort en meget god jobb siden. 0-5 i debuten ble fort glemt da Villarreal radet opp 13-6-1 på de 20 siste kampene, og opprykket ble sikret i siste serierunde hjemme mot Almería. Comebacksesongen ble en eneste stor opptur for Villarreal med 6. plass og plass i denne sesongs Europa League.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Sergio Asenjo

Antonio Rukavina, Mateo Musacchio, Gabriel Paulista, Jaume Costa

Javier Espinosa, Bruno Soriano, Manu Trigueros, Rubén Cani

Luciano Vietto, Giovani dos Santos

 

5. VALENCIA:

Watch this space! Etter en veldig kaotisk sommer på både overgangsmarkedet og ikke minst når det gjelder avklaring rundt eiersituasjonen, er det nå en eim av optimisme som stiger opp fra Mestalla. Med hjelp av Peter Lim og Jorge Mendes har Valencia satt mål av seg å bli en ledende klubb både i Spania og Europa, men alle vet også at en klubb av slik størrelse må bygges steg for steg. Det viktigste i denne første fasen er å bygge en god og sterk relasjon til fansen og markedet rundt, og det gjøres først og fremst med visjoner og resultater.

 

For å hjelpe Los Ché tilbake til Europa etter forrige sesongs meget skuffende 8. plass, har det blitt hentet spillere som Rodrigo Moreno, André Gomes, Bruno Zuculini, Shkodran Mustafi, Lucas Orbán og João Cancelo, og om kort tid blir også Enzo Pérez klar for Valencia - i tillegg til at det helt åpenbar skal hentes inn en ny spiss. Usikkerheten rundt den store omveltningen er naturlig nok om for mye blir endret i løpet av for kort tid, og at det kan ta tid før alle de nye spillerne finner tonen og at relasjonene neppe er intakt fra første spark. Los Ché blir igjen en klubb å regne med i La Liga, men jeg tror ikke de når Champions League allerede neste sesong.

 

Viktigste spiller:
Dani Parejo er en av kun tre spillere som med all sannsynlighet kan kalle seg "fast på laget" etter både den foregående og denne sesongen. De to andre er Sofiane Feghouli og Diego Alves. Å bli gitt nummer 10-drakten i Valencia forplikter, men gir også tillit, trygghet og et klart signal om at du satses på og blir trodd på. Forrige sesong var den tidligere Real Madrid- og Getafe-spilleren til tider glimrende sentralt på midtbanen for Valencia, og i kompaniskap med for eksempel Enzo Pérez vil Valencia ha en glimrende dobbel pivote.

 

Krydderet:
Rodrigo Moreno er tilbake igjen i Spania etter fire sesonger i England og Portugal. Oppholdet i Benfica har vært veldig bra for 23-åringen, som forlot Lisboa med 45 mål på 117 kamper, fire titler og to finaleopptredener i Europa League mot Chelsea og Sevilla. Fetteren til Thiago/Rafinha fikk aldri sjansen i Real Madrid, men har alltid hatt et stort navn i spanske fotballmiljøer - spesielt forsterket av imponerende 15 mål på 16 kamper for Spania U21.

 

Den lokale helten:

Paco Alcácer fyller 21 år dagen etter Valencias hjemmepremiere mot Málaga, men ikke tro at spissen ikke blir sunget for neste fredag. Han er Valencia-fansens store gullgutt, og en av spillerne som står sentralt i satsingen de håper skal ende med troféer i løpet av noen år. Spissen er født og oppvokst i Torrent like utenfor Valencia, har vært i klubben siden han var 12 år i 2005, debuterte i 2010, og scoret imponerende 15 mål på 37 kamper forrige sesong.

 

Den spennende unge:

Bruno Zuculini ble leid inn fra Manchester City tidligere denne uken, og er en av utrolig mange lovende argentinere som har tatt turen til Europa rundt tyve fylte år - gjerne etter å ha debutert i den hjemlige serien som 16-, 17-åring. De to siste årene har han vært dominant for Racing Club, og han fikk 30 minutter for Manchester City mot Arsenal i Community Shield. 21-åringen vurderes som en fremtidig landslagsspiller for Argentina, og banker nok på døren til startelleveren om kort tid.

 

Treneren:
Nuno Espírito Santo er spesiell på mange måter. Han er født på São Tomé og Príncipe utenfor kysten av Guinea i Afrika, har det kuleste navnet av alle i spansk fotball (Nuno Herlander Simões Espírito Santo), scoret - som keeper - i det som var José Mourinhos største seier som Porto-trener, var keepertrener for Jesualdo Ferreira i Málaga i 2010, tok Rio Ave til finalen av både cup og ligacup i sin første hovedtrenerjobb, og ble håndplukket til trenerjobben i Valencia av sine gode venn og representant Jorge Mendes. Førsteinntrykket blant fansen har også vært veldig positivt, og 40-åringen har snakket om de riktige tingene helt fra start av; tilhørighet, hardt arbeid, baller, hjerte og visjoner.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Diego Alves

Antonio Barragán, Shkordan Mustafi, Nicolás Otamendi, Lucas Orbán

(Enzo Pérez kommer?), Dani Parejo, Bruno Zuculini

Sofiane Feghouli, Rodrigo Moreno

Paco Alcácer

 

4. SEVILLA:

Andalucía-laget ble tippet på 4. plass av undertegnede også forrige sesong, men de kom litt for skjevt ut av startblokkene med fem kamper på rad uten seier - riktignok mot sterk motstand. De hevet seg dog utover sesong, og endte på 5. plass og vant Europa League på straffespark etter 0-0 mot Benfica i finalen. Nærmest tradisjonen tro har de mistet nøkkelspillere fra forrige sesong i form av Ivan Rakitic, Alberto Moreno og sannsynligvis Federico Fazio, men det gjør i bunn og grunn fint lite når klubben sitter på den beste sportsdirektøren i spansk fotball; Monchi.

 

Grzegorz Krychowiak, Iago Aspas, Denis Suárez, Aleix Vidal, Alejandro Arribas, Gerard Deulofeu og Éver Banega er alle hentet inn, og straks blir nok også Benoit Trémoulinas bekreftet klar for klubben. Summen er en stall spekket av kvalitet og potensial, og spesielt offensivt kan Sevilla ta lurven av noen og enhver. Unai Emery har vokst veldig som trener i Sevilla, og lært av sine feil i Valencia, og bredden i troppen er veldig sterk. Usikkerhetsmomenter finnes det uansett, spesielt i midtforsvaret når/hvis Federico Fazio forsvinner til Tottenham, men jeg tror de løser det på en bra måte og at de spiller Champions League i 2015/2016.

 

Viktigste spiller:
Carlos Bacca minnet veldig om en ung og frisk Luis Fabiano i sin debutsesong i Sevilla. Overgangen fra Club Brugge ble en umiddelbar suksess, og colombianeren endte på totalt 18 scoringer forrige sesong - selv om han fikk konkurranse om plassen av franske Kevin Gameiro. Nå skal livlige, kreative og gode spillere som Denis Suárez, Aleix Vidal og Gerard Deulofeu gjøre arbeidsvilkårene enda bedre for 27-åringen, som jeg tror ender på cirka 20 mål i La Liga denne sesongen om han holder seg skadefri.

 

Krydderet:
Éver Banega er kanskje ikke selve krydderet i denne sammenhengen, men en potensielt veldig vakker krukke som krydderet kan oppbevares i. Akkurat nå er innholdet i ferd med å surne og gå ut på dato, men argentineren har nå fått en siste sjanse til å overbevise i spansk og europeisk fotball. I alle år har man snakket om potensialet til Éver Banega, men 26-åringen har hatt en egen evne til å gjøre ting utenfor banen som har vært mer interessant for pressen å skrive om. Å kjøre over sin egen fot i et forsøk på å fylle bensin, bli avbildet i Real Madrid-drakt som Valencia-spiller, møte opp beruset på trening, sette fyr på sin egen bil og bli tatt i å utøve en sensuell variant av rytmisk sportsgymnastikk på webcam er bare noen av prestasjonene hans utenfor banen. Det ligger uansett masser av talent latent i kroppen, og en reunion med Unai Emery, nye omgivelser og tillit/trygghet kan være det som trigger argentineren igjen.

 

Den lokale helten:

José Antonio Reyes er kanskje i ferd med å begynne å dra på årene, men er stadig en helt på Ramón Sánchez Pizjuán. 30-åringen ble født i Utrera like utenfor Sevilla, og allerede som 11-åring ble han innlemmet i klubbens ungdomsakademi. Reyes skilte seg tidlig ut i mengden, og debuterte allerede som 16-åring i 2000. Etter to og en halv imponerende sesong i La Liga ble han hentet til Arsenal, og etter opphold hos The Gunners, Real Madrid og Atlético Madrid, vendte han hjem til Sevilla i januar 2012.

 

Den spennende unge:

Gerard Deulofeu er en personlig favoritt hos undertegnede. Spansk fotball bugner over av talent om dagen, og jeg har alltid ment at tre spillere i 93-/94-kullet skiller seg ut; Jesé Rodríguez, Óliver Torres og Gerard Deulofeu. Både på aldersbestemte landslag og for Barcelona B har han til tider vært hysterisk god, og høyrekanten har en nærteknikk, et tempo, en akselerasjon og en sult som får andre i samme alder har. Etter 27 mål på 67 kamper på nivå to for Barcelona B ble han leid ut til Everton forrige sesong, og selv i Premier League viste han seg som en gamechanger og en spiller som kunne utgjøre en forskjell. I mai kom landslagsdebuten, og 20-åringen kan nå omsider få muligheten til å skinne i La Liga.

 

Treneren:
Unai Emery er en av de beste trenerne i spansk fotball i mine øyne. Allerede som 33-åring tok han lille Lorca til Segunda División for første gang i klubbens historie, og sesongen etter var det kun noen få poeng unna et sensasjonelt opprykk til La Liga. Turen gikk så til Almería hvor det ble opprykk på første forsøk og en knallsterk 8. plass i debutsesongen i La Liga. Valencia ble dermed neste steg på rangstigen, og han ledet dem til tre strake 3. plasser i serien. Det var likevel ikke godt nok for å få fornyet kontrakten, og siden har Valencia blitt nummer 5 og 8. I Sevilla ble det 5. plass og Europa League-tittel i den første fulle sesongen, og den enorme tilstedeværelsen langs sidelinjen, med fekting, gestikulasjoner, bevegelser, meldinger og løping, ser tydeligvis ut til å virke i Andalucía.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Beto

Coke, Federico Fazio (Arribas om han drar), Nicolás Pareja, Fernando Navarro

Grzegorz Krychowiak, Daniel Carrico

Gerard Deulofeu, Denis Suárez, Aleix Vidal

Carlos Bacca

 

3. ATLÉTICO MADRID:

Da dommer Mateu Lahoz blåste i fløyta for siste gang på selveste 17. mai, var det ikke bare Hugo som måtte felle noen tårer i ren glede, begeistring og fascinasjon. Atlético Madrid hadde brutt hegemoniet til Barcelona og Real Madrid, og ble den første klubben siden 2004 til å ende foran de to gigantene og stikke avgårde med La Liga-gullet. I tillegg tok de seg til semifinalen av Copa del Rey og finalen av Champions League, og prestasjonen betegnes av flere som den største i den moderne fotballens historie. "Kamp for kamp"-mantraet til Diego Simeone ble et kamprop for hele den rødhvite delen av den spanske hovedstaden, som viste en hel fotballverden at offervilje, hardt arbeid, selvtillit og tro kan flytte selv de største fjell.

 

Siden den gang er Thibaut Courtois, Filipe Luís, David Villa og Diego Costa borte. Men Juanfran Torres, Diego Godín, João Miranda, Gabi, Mario Suárez, Tiago, Koke, Raúl García og Arda Turan er der ennå. Inn har Miguel Ángel Moyà, Jan Oblak, Cristian Ansaldi, Jesús Gámez, Guilherme Siqueira, Saúl Ñíguez, Antoine Griezmann og Mario Mandzukic kommet. Og nå er det engang slik at disse spillerne ikke kommer til klubben for å erstatte enkeltspillere. De skal inn for å fylle roller i et lag og en spillestil som er så satt at det/den ikke er til å rokke ved. Derfor lider ikke Atlético Madrid like mye som andre lag i samme situasjon, fordi spillerne kommer inn i det sterkeste kollektivet som finnes i dagens fotball. Når det er sagt, har de to gullkonkurrentene forsterket i enda større grad, og kjenner jeg Diego Simeone og Germán Burgos rett, står Champions League-troféet hakket høyere på ønskelisten enn La Liga-pokalen denne sesongen.

 

Viktigste spiller:
Gabi var La Ligas beste midtbanespiller forrige sesong, og selve personifiseringen av klubben Atlético Madrid ute på gresset. Oppofrende, først i krigen, høyest i duellene, best i posisjonering, ledende i presset og presis i pasningsspillet. Kapteinen var Diego Simeones forlengende arm ute på banen, og diskuterte spillet og tempoet i laget. 31-åringen når 300 kamper i La Liga i oktober, og hans erfaring, rutine, kløkt og ro er gull verdt for Los Rojiblancos.

 

Krydderet:
Antoine Griezmann er Atlético Madrids stjernesignering denne sommeren - kall det gjerne deres svar på James Rodríguez og Luis Suárez. Franskmannen har hatt en jevn og god utvikling som nådde sin foreløpig topp med 17 scoringer og fantastisk spill for Real Sociedad forrige sesong, og han utmerket seg også positivt for Frankrike under sommerens VM-sluttspill. 23-åringen har en egen evne til å komme til mange avslutninger i løpet av en kamp, og skal ha en mer enn stor nok motor til å imøtekomme kravene Diego Simeone setter til de defensive bidragene.

 

Den lokale helten:

Koke er for Atlético Madrid-fansen nå, hva Fernando Torres var for 10 år siden. En kommende verdensstjerne, om han ikke er det allerede, som hele Vicente Calderón kan kjenne seg igjen i, heie på og rope for. 22-åringen har allerede spilt 170 offisielle kamper for klubben, og han har vært i klubben helt siden han var åtte år i 2000. Midtbanespilleren kommer til å spille en sentral rolle på det spanske A-landslaget i alle overskuelig fremtid, og det er en grunn til at både Barcelona, Manchester United og Bayern München ligger langflate etter Jorge Resurrección Merodio.

 

Den spennende unge:

Saúl Ñíguez er faktisk i ferd med å kunne bli "den nye Koke", og en potensiell arvtager om Koke skulle lokkes bort fra klubben om et år eller to. Forrige sesong fikk 19-åringen godt med spilletid i Rayo Vallecano, og han viste seg som en både anvendelig og lojal spiller som ikke la noe som helst mellom i duellene. Diego Simeone ga ham sin Atlético Madrid-debut i Supercopa de España-kampen mot Real Madrid tidligere denne uken - et sterkt signal på at han er med i planene for kommende sesong.

 

Treneren:
Diego Simeone er altså mannen som har gjort det umulige mulig, og ført ligatroféet tilbake til Vicente Calderón for første gang siden 1996 - da argentineren var en del av spillerstallen. Med en knallhard disiplin, "kamp for kamp"-mentalitet, ekstrem struktur og vilje, har Cholo klart å skvise enhver dråpe ut av troppen og klubben. Sjeldent eller aldri har man kunnet tilegne en tittel såpass mye til en trener som La Liga-gullet 13/14, og 44-åringen har utviklet en egen trosretning blant Atlético Madrid-supporterne; Cholismo.

 

"Una cosa os querio decir. Esto no es solamente una Liga, muchachos, mujeres. Es mucho más importante lo que transmite este triunfo: si se cree y se trabaja, se puede. Arriba todos!"

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Miguel Ángel Moyà

Juanfran Torres, João Miranda, Diego Godín, Guilherme Siqueira

Arda Turan, Gabi, Mario Suárez, Koke

Mario Mandukic, Antoine Griezmann

 

2. BARCELONA:

2013/2014-sesongen ble en uvanlig tung sådan for Barcelona. Uten å male for mye svartfarge over klubben var nok dette den svakeste sesongen 2007/2008, med finaletap i Copa del Rey, 2. plass i La Liga og kvartfinale-exit i Champions League. Riktignok sier det vel så mye om klubbens posisjon og forventninger, men tar man med Lionel Messis skadeproblemer, Neymar-saken, overgangsnekt og den lange avskjeden med trener Tata Martino, er nok katalanerne glade for å legge lokk over 13/14 og se frem mot en ny sesong - hvor veldig mye spennende er plass, men hvor det fortsatt råder enkelte usikkerhetsmomenter.

 

Ny trener inn - alltid en potensielt avgjørende faktor. Men i motsetning til da Martino ble ansatt, er den umiddelbare følelsen rundt mixen Luis Enrique+Barcelona veldig bra. Det kan derimot ta litt tid før han får innført sine ønskede endringer, og man skal ikke glemme at det er åtte nye medlemmer av A-troppen denne sesongen; Claudio Bravo, Marc-André ter Stegen, Jordi Masip, Thomas Vermaelen, Jérémy Mathieu, Rafinha, Ivan Rakitic og Luis Suárez. Sistnevnte er definitivt en av sommerens største og beste overganger, men uruguayaneren kan altså ikke spille for klubben før om to måneder. Jeg tror ikke Barcelona går troféløse gjennom en ny sesong (jeg ser litt mellom fingrene på Supercopa de España i august 2013), men heller mot at La Liga-tittelen glipper, med minst mulige margin.

 

Viktigste spiller:
Lionel Messi var ifølge ganske mange ganske så elendig forrige sesong. Han løp ikke nok, han så uengasjert, reservert og småskadet ut, men likevel; 41 mål på 46 kamper og et tosifret antall målgivende pasninger ble det. Så god er nemlig Lionel Messi. Han ledet Argentina til VM-finalen nesten på egenhånd i sommer, og har omsider fått en rolig sesongoppkjøring uten titusenvis av kilometer på reisefot, skadeproblemer og tøft kjør i begynnelsen av sesongen. Dermed 41 mål på 46 kamper er dårlig, ser jeg med spenning frem til hvor mange mål han scorer dersom han faktisk er god i 14/15 (en dose sarkasme, ja).

 

Krydderet:
Ivan Rakitic var den store helten og den klart beste spilleren i Sevilla forrige sesong, og ble i sommer premiert med overgang til Barcelona. Fra sin sentrale midtbaneposisjon serverer han den ene utsøkte pasningen etter den andre, og jeg tror han får en sentral rolle i "Luis Enriques Barcelona" - som i kanskje litt større grad vil ta i bruk hurtig tempoveksling, crossere og vending av spill. Der er Ivan Rakitic helt i verdenstoppen. 15 scoringer og 18 målgivende pasninger forrige sesong og godt spill for Kroatia i VM. Jeg tror 26-åringen sakte, men sikkert siler Xavi Hernández ut av laget.

 

Den lokale helten:

Xavi Hernández er den siste gjenværende av 78-82-gjengen fra Barcelona, i og med at Carles Puyol og Víctor Valdés ikke lenger spiller i klubben. Dermed blir statusen enda litt høyere og ansvaret enda litt større, og 34-åringen går inn i sin 17. sesong som Barcelona-spiller. En ufattelig lang (16 år), innholdsrik (over 850 kamper for klubb og landslag) og merittert (25 titler) karriere går dog mot slutten, og alt tyder på at midtbanespilleren takker for seg etter denne sesongen - som han gjorde på det spanske landslaget tidligere i august.

 

Den spennende unge:

Rafinha er lillebroren til Thiago Alcántara, som kommer til å være helt fantastisk i all overskuelig fremtid for Bayern München og det spanske landslaget. Det kommer også lillebror til å være. Som 20-åring var han dominerende, skapende, ledende og best i Celta Vigo forrige sesong, og han vokste veldig både som spiller og person i Galicia. Nå er han tilbake i Barcelona med klare ambisjoner om å spille seg inn på laget, og brasilianeren har en fordel av å være veldig anvendelig. Han kan brukes både som kant (dersom Luis Enrique ønsker et smalt angrep), indreløper og sentral midtbane, og jeg har fortsatt ikke helt klart å slippe taket på påstanden jeg ble servert i 2011 om at Rafinha kom til å enda bedre enn Thiago.

 

Treneren:
Luis Enrique er tilbake i Barcelona etter tre år på reise i blant annet Roma og Celta Vigo. 44-åringen var en av de største heltene på Camp Nou fra 1996 til 2004, og fortiden som Real Madrid-spiller ble faktisk brukt til hans fordel i en evig kamp mellom de to lags supportere om hvem som kunne sjikanere (Real Madrid) og hylle (Barcelona) ham mest. Som spiller var han sjefen på banen da Xavi Hernández og Andrés Iniesta var på vei opp og frem, og som trener for Barcelona B tok han både Rafinha, Martín Montoya, Marc Bartra, Sergi Roberto og Jordi Masip under sine vinger. Luis Enrique har dermed både erfaring, ballasten og respekten han behøver i Barcelona-garderoben, noe eksempelvis Pep Guardiola hadde, og Tata Martino ikke hadde.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Claudio Bravo

Daniel Alves, Gerard Piqué, Jérémy Mathieu, Jordi Alba

Ivan Rakitic, Sergio Busquets, Andrés Iniesta

Lionel Messi

Luis Suárez, Neymar

(Luis Suárez er ute med karantene frem til og med 25. oktober, men spiller trolig det aller meste etter at han er tilgjengelig. Javier Mascherano spiller mye både som stopper og midtbane i et tøft kampprogram)

 

1. REAL MADRID:

Los Blancos havnet utenfor topp 2 i La Liga for første gang siden 2004 med sin 3. plass forrige sesong, og må nå "helt tilbake" til mai 2012 for å finne forrige seriemesterskap. Det ble likevel en kanonsesong med tanke på at La Décima endelig ble hentet hjem til den spanske hovedstaden, i tillegg til en Copa del Rey-tittel med finaleseier over Barcelona, og det kan kanskje lette noe av det enorme presset som har vært, og er, på Real Madrid.

 

I motsetning til de to rivalene i gullkampen går ikke Real Madrid den nye sesongen i måte med flere spørsmålstegn. Noe rusk i maskineriet vil det alltid være med tanke på den fortsatt pågående kampen om statusen som førstevalg mellom stengene, men ellers er det viktigste for Carlo Ancelotti å få faset inn Toni Kroos og James Rodríguez på en måte som gjør savnet av Ángel Di María minst mulig (jeg tar det for gitt at han drar). Ellers har de verdens mest fryktinngytende trio på topp (frem til Neymar-Messi-Suárez eventuelt finner tonen), med Bale-Benzema-Cristiano som forrige sesong scoret ufattelige 97 mål. Å tippe en vinner av La Liga er vanskeligere enn på lenge, men valget faller altså på Real Madrid.

 

Viktigste spiller:
Cristiano Ronaldo ble kåret til verdens beste fotballspiller i 2013, og ligger godt an i kampen om samme tittel i 2014. Han knuste alle målrekorder i Champions League 13/14 med 17 mål på 11 kamper, og ble toppscorer i La Liga med sine 31 mål på 30 kamper. Siden ankomsten i 2009 har portugiseren 258 mål på 248 kamper - en smått ufattelig prestasjon av 29-åringen. Det råder litt bekymring rundt den fysiske forfatningen inn mot sesongstart med tanke på skadeproblemer som har kommet og gått uten å slippe taket siden mars/april, men han ble likevel avgjørende for Real Madrid med sine to scoringer mot Sevilla i UEFA Supercup.

 

Krydderet:
James Rodríguez ble toppscorer i VM 2014 med sine seks scoringer, og colombianeren var plutselig på hele verdens lepper. Da begynte det igjen å rykke i overgangsfoten til Real Madrid-president Florentino Pérez, og kort tid etter VM-sluttspillet ble han hentet til Santiago Bernabéu for 80 millioner euro. Allerede i hjemmedebuten mot Atlético Madrid kom den første scoringen i hvitt for 23-åringen, som kommer til å vise sin klasse i La Liga fra første spark - selv om han ikke er en del av Ancelottis beste ellever fra start av.

 

Den lokale helten:

Iker Casillas har vært i rampelyset i Real Madrid helt siden han debuterte i 1999, men det siste halvannet året har det vært i mer negativt ordelag enn positivt. Etter den plutselige vrakingen til fordel for Antonio Adán og Diego López under José Mourinhos tid i klubben, etterfulgt av Carlo Ancelottis beslutning om å gjøre Iker Casillas til 2. valg, har ryktene murret om misnøye, interne stridigheter og en storhets fall, og innsatsen for Spania under VM ga kritikerne enda mer vann på mølla. I slike tider er det lett å glemme å se på det totale bildet; Casillas er en av to i Real Madrid-stallen som både er født i Madrid, flasket opp i klubben og fortsatt en del av A-stallen, og 33-åringen står med 680 offisielle kamper for verdens beste fotballklubb.

 

Den spennende unge:

Raphaël Varane har på mange måter en "være eller ikke være"-sesong i Real Madrid i mine øyne. Selv om en overgang bort fra klubben har vært helt urealistisk i sommer, har det blitt spekulert i at franskmannen begynner å se seg om etter andre muligheter, den tid Sergio Ramos og Pepe fortsatt foretrekkes i midtforsvaret. Los Blancos sitter på ansvaret for å forvalte verdens største stoppertalent, og er helt sikkert sitt ansvar bevisst ved å gi 21-åringen flere seriekamper denne sesongen enn de 14 han fikk forrige sesong. Riktignok var han skadet over en forholdsvis lang periode, men slike typer må få spille, spille og spille.

 

Treneren:
Carlo Ancelotti ble frelseren som endelig ledet klubben til sitt tiende Champions League-trofé, 12 år etter at det tiende ble hanket inn under Vicente del Bosque. Siden da hadde både Carlos Quieroz, José Antonio Camacho, Mariano García Remón, Vanderlei Luxemburgo, Juan Ramón López Caro, Fabio Capello, Bernd Schuster, Juande Ramos, Manuel Pellegrini og José Mourinho hatt jobben, men det måtte altså en sulten 55 år gammel italieneren til. Ancelotti er bemerkelsesverdig godt likt av både egne fans, lokal- og rikspresse, motstandernes supportere og blant styret, og hans lune vesen og humor gjør nesten alle pressekonferanser til en happening.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Keylor Navas

Daniel Carvajal, Pepe, Sergio Ramos, Fábio Coentrão

Luka Modric, Xabi Alonso, Toni Kroos

Gareth Bale, Karim Benzema, Cristiano Ronaldo 

Tabelltips 2014/2015, del 1

Jeg så nettopp et klipp på VGTV fra NM i dødsing. Hvis du ikke vet hva dødsing er for noe, hadde NRK denne definisjonen i en artikkel på nett: "Dødsing innebærer å kaste seg så strak som mulig fra 10 meter før man krøller seg sammen som en reke og treffer vannet med et plask". Akkurat nå føles det som at jeg står på kanten av 10-meteren i Frognerbadet, og skal hive meg ut i en døds. Det er duket for det årlige tabelltipset for La Liga. Ender det med mageplask? Er det en død reke som kommer mot overflaten i slutten av mai? Eller blir det en perfekt døds, med treff på både vinner og nedrykk? Det bør i hvert fall gå bedre enn forrige sesong. Da traff jeg på 0 av 3 som rykket ned, og hadde heller ikke riktig gullvinner (riktignok for første gang på fem år, men..).

 

(Som alltid er det noe usikkerhet rundt valgene med tanke på at det fortsatt er to uker igjen av overgangsvinduet. Skulle det skje noe uforutsett, får man heller legge ved en fotnote i begynnelsen av september.)

 

20. EIBAR:

Forrige sesongs vinner av Segunda División, og da i utgangspunktet det laget som skal ha de beste forutsetningene for å klare seg i Primera División av de nyopprykkede. Så enkelt er det likevel ikke. Kun én av de fem siste sesongene har laget som var regjerende mestere i Segunda División blitt det best plasserte laget av de tre nyopprykkede. Deportivo i 11/12 og Xerez i 08/09 rykket sågar rett ned igjen. Veldig mye avhenger av jobben som gjøres på overgangsmarkedet, og der ser det enn så lenge ganske skralt ut. Klubben har aldri tidligere spilt på det høyeste nivået, og har kun seks spillere med erfaring fra La Liga tidligere i karrieren. Opprykkssesongen ble i all hovedsak basert på et veldig godt defensivt fundament, og således kan de sammenlignes med Elche forrige sesong.

Forskjellen er at Elche er en mye større klubb, hadde flere spillere med La Liga-erfaring i sekken, og beholdt de fleste nøkkelspillerne fra opprykkssesongen. Eibar har beholdt en del, men mistet tre av de aller viktigste; Yuri Berchiche, José Luís Morales og Jota Peloteiro. Hjemme i Eibar på knøttlille Ipurúa kan baskerne gjøre livet surt for noen og enhver. Jeg tror de vanskelig å slå på hjemmebane, men at de i for liten grad har det lille ekstra som vipper jevne kamper i deres favør. På bortebane tror jeg ikke de kommer til å stille opp med spesielt mye. Jeg tror dog ikke at de blir en klar tabelljumbo som Real Betis på meget overraskende vis ble forrige sesong, men jeg er ganske sikker på at det blir med denne éne jordbærkurven for lille Eibar.

Viktigste spiller:
Xabi Irureta har kun sluppet inn 147 mål i løpet av sine 188 kamper for Eibar - et snitt som er uhyre imponerende med tanke på volumet og lengden (fem sesonger). Levante (Keylor Navas), Atlético Madrid (Thibaut Courtois) og Elche (Manu Herrera) er tre av mange eksempler på hvor viktig det er å ha en solid sisteskanse, og dersom 28-åringen vokter buret med samme selvtillit, ro og rekkevidde i La Liga, kan han redde mange - og avgjørende - poeng for Eibar.

 

Krydderet:

Dani Nieto ble lenge sett på som en grunnpilar i Espanyols ungdomsarbeid, men utvikling stoppet plutselig opp, og de valgte å ikke satse videre på angriperen sommeren 2012. De tre siste sesongene har 23-åringen spilt for tre forskjellige klubber på nivå to (Girona, Alcorcón og Barcelona B), og det har blitt til sammen 94 kamper og 18 scoringer. Nieto har et veldig spennende venstreben, og er en åpenbar kandidat til å fylle tomrommet etter Yuri Berchiche når det kommer til å slå presise og gode dødballer.

 

Den lokale helten:
Jon Errasti er den eneste spilleren i A-troppen til Eibar som er født og oppvokst i byen. Troppen har en stor andel baskere (som de to andre baskiske lagene i La Liga), men Errasti er altså den eneste som nå får spille La Liga-fotball med klubben han har fulgt fra første åndedrag. Således var det også en svært rørt Errasti som satt oppe i åssiden og gråt da han dagen etter opprykket endelig maktet å ta situasjonen inn over seg. 26-åringen kom aldri gjennom nåløyet i Real Sociedad, men har spilt 80 kamper for Eibar de to siste sesongene.

 

Den spennende unge:
Ander Capa er det nærmeste man kommer, får man vel kanskje si? Eibar har en lang vei å gå når det gjelder fostring av spillere, men det er heller ikke spesielt rart at baskiske unggutter lar seg lokke mer av Athletic Club og Real Sociedad. Ander Capa er den yngste spilleren i troppen per dags dato med sine 22 år, men har likevel rukket å spille 70 kamper og score 10 mål for Eibar.

 

Trener:
Gaizka Garitano er mannen som har ledet mirakellaget til toppen av divisjonssystemet. I debutsesongen som trener ble det opprykket fra Segunda B til Segunda División, og med kyndig ledelse av den tidligere Eibar-, Real Sociedad- og Alavés-spilleren ble det også opprykk fra Segunda División til Primera División. 39-åringen sverger til hardt arbeid, troskap, vilje og guts, og er på mange måter en trener som speiler den baskiske mentaliteten.

Trolig XI-er (anno 22. august):
Xabi Irureta
Lillo, Borja Ekiza, Raúl Albentosa, Abraham Minero
Jon Errasti, Dani García
Manu Del Moral, Ander Capa, Dani Nieto
Ángel Rodríguez

 

19. ALMERÍA:

Det var med nød og neppe at Almería beholdt plassen som nyopprykket forrige sesong. Det var ikke mer enn to scoringer som måtte til for at laget fra Andalucía hadde rykket ned, men lykken stod den kjære bi denne søndagskvelden i mai 2014. Ser man ett år frem i tid, tror jeg ikke stemningen er like lystig på Estadio de los Juegos Mediterráneo. Fornyet kontrakt til tross, den defensive sammensetningen av Almería 13/14 var skremmende svak, og fint lite tyder på at det blir veldig annerledes kommende sesong. Seks av de 11 spillerne med mest spilletid forrige sesong er borte, og erstatterne ser i utgangspunktet ikke like sexy og stabile ut. Spesielt vil Aleix Vidal savnes - det var spillertypen som kunne endre et matchbilde med farten, mentaliteten og kreativiteten.

Felles for flesteparten av de nyankomne spillerne er at de har liten eller ingen erfaring med positiv fortegn fra La Liga. Grovt regnet er ni av 12 leiesoldater/kjøp relativt uskrevne blad på dette nivået, mens Thievy Bifouma (38 kamper i La Liga og Premier League), Tomer Hemed (97 kamper og 22 mål for Mallorca) og Rubén Martínez (førstekeeper for Rayo Vallecano forrige sesong) har en viss ballast og bagasje. Problemet i så måte er at Thievy nærmest ble kastet ut av Espanyol, at Tomer Hemed rykket ned med Mallorca i 12/13, og at Rubén Martínez var den eneste keeperen med høyere baklengssnitt enn forrige sesongs Almería-keeper Esteban Andrés Suárez. Nå kommer den vanskelig andresesongen for Almería, og jeg tror den blir FOR vanskelig.

 

Viktigste spiller:
Verza er midtbanesliteren, dødballeksperten og faktisk også toppscoreren fra forrige sesong. Riktignok ble syv av åtte nettkjenninger satt inn fra ellevemetersmerket, men straffer skal da omsettes de også. Ta bort scoringene fra resultatet, og Almería hadde hatt fem poeng mindre (enkel regning, superenkel forskning) og rykket ned. I et lag som sliter i omstillingen mellom forsvar og angrep er og blir Verza nøkkelen, og med 122 kamper på de tre siste sesongene har 27-åringen blitt limet og hjertet i Almería-laget.

 

Krydderet:

Teerasil Dangda. En av to asiater i La Liga 2014/2015, og en spiller som allerede har fått folk til å gå mann av huse i Thailand. Almería har tilbrakt store deler av sin sesongoppkjøring i Thailand, og bli ikke overrasket om Almería spiller mange lunsjkamper på søndager klokken 12.00 for å åpne enda mer opp for det asiatiske markedet. Selv med en fortid i Manchester City (dog mer eller mindre utelukkende grunnet oppkjøpet av klubben av landsmann Thaksin Shinawatra) og 98 mål på 203 kamper i thailansk fotball bør det nok ikke stilles voldsomme krav til 26-åringen, men litt moro på veien blir det nok.

 

Den lokale helten:
Ángel Trujillo - i fravær av bedre alternativer. Almería er nemlig en av få klubber som ikke har en eneste spiller som er født og oppvokst i byen, og da blir midtstopperen det beste alternativet i denne kategorien. Vi ser dog ikke FOR mye gjennom fingrene, i og med at 26-åringen har vært i klubben i syv år. Etter fem sesonger for klubbens B-lag på nivå tre og fire kom debuten på A-laget på tampen av 11/12-sesongen, men de to siste sesongene har han vært et ubestridt førstevalg på stopperposisjonen med 74 kamper.

 

Den spennende unge:
Thomas Partey. "No Thomas, No Partey" kan fort vise seg å bli en schlager på tribunen i Almería kommende sesong. Etter å ha fått verdifull spilletid i Mallorca forrige sesong står ghaneseren foran sin første sesong i La Liga, og 21-åringen får nå virkelig muligheten til å vise Atlético Madrid og Diego Simeone at han er verdt å satse på i fremtiden. Med 13 gule, to røde og fem scoringer på 38 kamper for et Mallorca-lag som ellers ikke var mye å juble for forrige sesong viste midtbanespilleren både trøkk, vilje og arbeidskapasitet som kan bety mye for Almería - dog i hard kamp mot Ramon Azeez og Verza.

 

Trener:
Francisco er La Ligas yngste trener, noe han også var forrige sesong. Da maktet han med nød og neppe å fornye kontrakten med Almería, i det som også var hans første sesong som hovedtrener for et lag. 36-åringen var spiss i sin aktive dager for blant annet Almería, og sverger også til en offensiv tilnærming som trener.

Trolig XI-er (anno 22. august):
Rubén Martínez

Ximo Navarro, Ángel Trujillo, Mauro dos Santos, Sebastián Dubarbier

Verza, Thomas Partey

Jonathan Zongo, Fernando Soriano, Thievy Bifouma

Tomer Hemed

 

18. CÓRDOBA:

Etter 42 års ventetid er laget fra den historiske byen med samme navn tilbake i det gjeveste selskapet som finnes, og det skortet ikke på dramatikk på veien. Så sent som 11 serierunder før slutt var Córdoba nummer 15 på tabellen, og det var kun to poeng ned til en plass under streken. 6-4-1 på de 11 siste kampene gjorde at laget bykset oppover på tabellen, og etter endt sesong var de nummer 7. I og med at Barcelona B endte som nummer 3, og ikke kan rykke opp i form av å være et B-lag, fikk Andalucía-laget den siste playoff-plassen. I tur og orden ble Real Murcia og Las Palmas eliminert, sistnevnte på en måte så dramatiske og surrealistisk at du bare må klikke her.

 

Siden opprykket ble sikret for to måneder siden er grunnstammen i laget fortsatt det samme, mens spillerne de har signert på korttidskontrakter eller leieavtaler godt kan legges under fanen "spennende, men uprøvd". Aleksandar Pantic (serber, 9 kamper i La Liga), Patrick Ekeng (kameruner), Fede Cartabia (argentiner, én sesong i La Liga), Mike Havenaar (japaner) og Ryder Matos (brasilianer), for å nevne noen. 11 spillere er hentet inn per dags dato, og selv om mange av spillerne er unge med stort potensial, er det ikke en enkel oppgave å få dem til å fungere som et lag sammen med spillerne som var der fra før av - som altså ikke spilte i denne divisjonen forrige sesong. Córdoba skal nok klare å bite enda litt bedre fra seg enn Eibar, og henger sannsynligvis med til siste spark på ballen - men den manglende rutinen og erfaringen spiller gjerne negativt inn.


Viktigste spiller:
Íñigo López blir nøkkelen i Córdoba-forsvaret. I et ledd hvor både Raúl Bravo og Iago Bouzón henger med fra forrige sesong, kanskje også Adrián Gunino, skal 32-åringen bruke sin erfaring, rutine og klokskap i forsøket på å stable en god firer på beina. Rent erfaringsmessig er Raúl Bravo vel så viktig med sin fortid i Real Madrid, men jeg er usikker på om 33-åringen fortsatt har det samme nivået inne. Íñigo López rykket opp med Alcorcón i 2010, rykket opp med Granada i 2011 og holdt Andalucía-laget oppe i 2012 og 2013, og hjalp godt til da Celta Vigo avsluttet forrige sesong på glimrende vis. Meget viktig på dødballer, både offensivt og defensivt.

 

Krydderet:

Ryder Matos ble hentet til Fiorentina allerede som 15-åring i 2008, og fikk A-lagsdebuten sin i september 2013. Til tross for tøff konkurranse på Italias fjerde beste lag ble det spilletid i til sammen 36 kamper forrige sesong, og prestasjonene var best i Europa League hvor det ble tre mål og to målgivende pasninger på åtte kamper på brasilianeren. I en alder av 21 år er det på tide å ta det neste steget for Ryder Matos - kanskje kommer det på lån i Córdoba?

 

Den lokale helten:
Når lagoppstillingene annonseres på Nuevo Arcángel, er det alltid litt ekstra applaus for López Silva, til tross for at han ikke fra Córdoba eller er flasket opp i egen ungdomsavdeling. 31-åringen fra Huelva er derimot en type som hadde blitt elsket av fansen uansett hvor han måtte befinne seg. Midtbanespilleren gir alltid 100%, løper den ekstra halvmeteren, setter inn den avgjørende taklingen, og scorer det avgjørende målet. Han er ingen notorisk målscorer, men når han først finner veien til nettmaskene - da taper ikke Córdoba. 10-1-0 er fasit for Los Califas med López Silva på scoringslisten, og den tidligere Cádiz-spillerne ble matchvinner i to av seierne som ble karakterisert som viktigst forrige sesong; borte mot Deportivo La Coruña og borte mot Tenerife.

 

Den spennende unge:
Fede Cartabia kom fra intet og ut i rampelyset på Mestalla forrige sesong, men i takt med satsingen i Valencia ble plassen og behovet mindre og mindre for 21-åringen inneværende sesong. Løsningen ble en leieavtale med Córdoba, som håper at argentineren kan dekke over tapet av Pedro Sánchez og Úlises Dávila fra forrige sesong. Kvikk, aggressiv og god med ballen i beina, kan den offensive midtbanespilleren være x-faktoren som vipper jevne kamper i fordel Córdoba med dragninger, pasninger og bevegelse.

 

Treneren:
Albert Ferrer ble en av fem tidligere Barcelona-spillere som hadde ansvaret for et lag i Segunda División forrige sesong, da han med 16 serierunder igjen overtok etter Pablo Villanueva. Inkludert playoff-kampene stod Ferrer igjen med 8-9-3, og Córdoba fremstod som veldig kompakte, strukturerte og defensivt solide under 44-åringen.

Trolig XI-er (anno 22. august):
Mikel Saizar

Aleksandar Pantic, Iago Bouzón, Íñigo López, Raúl Bravo

Luso, Abel Gómez

Fede Cartabia, Borja García, Fidel Chaves

Xisco Jiménez

 

17. GRANADA:

Forrige sesong lå Granada gjennom stort sett hele sesongen på en plass mellom midten og nedrykksstriden, men mot tampen av sesongen ble de trukket inn i gjørma. De maktet dog å holde plassen etter å ha gått seirende ut av den altavgjørende bortekampen mot Valladolid, og gyver dermed løs på sin fjerde strake sesong i La Liga. 17, 15 og 15 har blitt de tre tabellplasseringene til nå, og selv om sportsdirektør Cordero, president Pina og trener Caparrós nå alle mener at tiden er inne for å klatre noen plasser, tror jeg de fortsatt blir å finne blant lagene som så vidt puster lettet ut når siste serierunde er unnagjort.

 

Hovedgrunnen til at jeg tror at de ikke tar noen nye steg er tapet av deres offensive skaper, Yacine Brahimi. Midtbanesliter Recio og venstreback Brayan Angulo er også borte, og jeg synes ikke kvaliteten på erstatterne er bedre enn hva de skal etterfølge. Det stilles riktignok visse forventninger til Javi Márquez og Rubén Rochina, ellers er de nyankomne spillerne av den typen som enten ikke har spilt La Liga eller hatt til gode å overbevise når de faktisk har fått muligheten. De har dog spennende typer som Alfredo Ortuño, Jeison Murillo og Dimitri Foulquier som kan ta det neste steget kommende sesong, men alt i alt ser spillerstallen per dags dato ganske moderat ut.

 

Viktigste spiller:
Manuel Iturra går inn i sin andre sesong i klubben etter overgangen fra Málaga, hvor han var en del av troppen som gikk til kvartfinalen i Champions League. Den chilenske terrieren er noe ryddigere utgave av Gary Medel, men sanket likevel 12 gule og to røde kort forrige sesong. 30-åringen gir ikke motstanderen et eneste sekund å hvile på, er en rev til å stjele ball og bryte motstanderens angrep, og er uvurderlig for Granada i omstillingen fra angrep til forsvar.

 

Krydderet:

Rubén Rochina viste glimtvis i både Real Zaragoza og Rayo Vallecano hva han er god for, og nå får 23-åringen omsider være med på moroa fra starten av. Mens han i Aragón og Madrid kom inn halvveis i sesongen, og dermed brukte noe tid på å omstille og tilpasse seg, har han nå hatt sesongoppkjøringen sammen med sine lagkamerater. Pass opp for langskudd med venstrefoten!

 

Den lokale helten:
Diego Mainz er klubbens kaptein, og har vært med på hele den utrolige reisen Andalucía-laget har vært med på de siste fem årene. Stopperen var med på opprykket fra Segunda B til Segunda División og fra Segunda División til Primera División, og har også holdt stand i de tre sesongene de har maktet å fornye kontrakten. 31-åringen er ikke lenger fast inventar på laget, men er en av få kontinuitetsbærere i en klubb som ellers er preget av mye inn og ut på spillerfronten.

 

Den spennende unge:
Jeison Murillo tok La Liga-nivået umiddelbart da han forrige sesong gikk rett inn på laget, og siden var colombianeren en sikker og stødig brikke i Lucas Alcaraz' mannskap. 22-åringen har gått fra Tercera i 10/11 til Segunda B i 11/12 til Segunda División i 12/13 til Primera División i 13/14, og fortsetter utviklingen vil midtstopperen være en av de bedre i sin posisjon i 14/15.

 

Treneren:
Joaquín Caparrós er den klart mest rutinerte treneren i La Liga 14/15, i og med at han nå går inn i sin 14. sesong som trener på det høyeste nivået i Spania. Sevilla, Deportivo La Coruña, Athletic Club, Mallorca og Levante er hans tidligere klubber, mens han også var innom Villarreal på slutten av 90-tallet. 58-åringen er en av de mest aktive på sidelinjen, har en tyggisføring som nærmer seg Sir Alex Ferguson, og har på sine eldre dager blitt noe mer forsiktig i tilnærmingen  pesielt ble det negativt fokus på fotballen Levante praktiserte under hans ledelse forrige sesong.

Trolig XI-er (anno 22. august):
Oier Olazábal

Allan Nyom, Jean-Sylvain Babin, Jeison Murillo, Dimitri Foulqiuer

Fran Rico, Manuel Iturra

Piti, Javi Márquez, Rubén Rochina

Youssef El-Arabi

 

16. LEVANTE:

Spanias kuleste og sprekeste eldresenter gyver løs på en sesong, med en gjennomsnittsalder høyere enn alle andre. I A-stallen er det ikke mer enn tre spillere som er yngre enn 25 år, mens seks spillere er 30 år eller eldre - deriblant La Liga 2014/2015s nest eldste spiller; Juanfran. Fordelene Valencia-klubben mister ved å være temposvake i forhold til de beste tar de igjen med renter i form av kynisme, rutine, erfaring, kløkt og juling. Det gjør vondt å møte Levante, og tidvis er det også vondt å se dem spille kamper.

 

Men, det gir resultater - og det er det viktigste for en klubb som Levante. Budsjettet er lavt, spillerommet på overgangsmarkedet er minimalt, supporterskaren er relativt moderat, og "alle mot oss"-holdningen er en av suksessfaktorene. De fire siste sesongene har alle tippet dem på nedre halvdel, sågar også på nedrykksplass, men gang på gang har de gjort kritikernes tips til skamme. Det er dog veldig urovekkende for dem at Keylor Navas har forsvunnet - en keeper som forrige sesong nok reddet både 10 og 15 poeng for dem på egenhånd. Fundamentet er dog såpass solid og velsmurt, at det blir delt ut blåmerker og hamstret poeng nok til at Levante overlever også denne sesongen.

 

Viktigste spiller:
David Navarro er selve definisjonen på Levante. Ikke spesielt godt likt av motstanderne, kompromissløs som få andre, skyr ikke ilden, og er ikke fremmed for å klarere ballen til Alicante om situasjonen tillater det. Når 34-åringen faktisk også kan karakteriseres som en habil fotballspiller, noe som kan støttes oppunder av det faktum at Levante kun vant fire av 14 kamper hvor David Navarro ikke spilte forrige sesong, tyder det meste på at den tidligere Valencia- og Mallorca-spilleren også blir viktig denne sesongen.

 

Krydderet:

Rafael Martins er en av fire nye spillere for Levante denne sesongen, og utvilsomt den det stilles høyest forventninger til. 25-åringen kommer fra portugisisk fotball, hvor han scoret 15 mål på 28 kamper for Vitória Setúbal forrige sesong. Kun Jackson Martínez og Derlei scoret flere enn brasilianeren, og langt mer navngjetne spillere som Lima, Rodrigo og Silvestre Varela scoret færre. I rekken av spisser i Levante (Felipe Caicedo, Arouna Koné, Obafemi Martins) kan Rafael Martins endelig være mannen som bryter 10-grensen.

 

Den lokale helten:
Skal det settes opp en statue utenfor Ciutat de Valencia av en av spillerne i Levante-stallen, er jeg ganske sikker på at Juanfran ville ha fått minst 80% av stemmene, til tross for sin fortid hos naboklubben Valencia. Juan Francisco García García debuterte nemlig for Levante helt tilbake i 1996, og returnerte til klubben 14 år senere. Som La Ligas nest eldste spiller har Juanfran en oppsiktsvekkende god fysikk, noe 149 kamper de fem siste sesongene setter to streker under.

 

Den spennende unge:
Rubén García er ungkalven blant pensjonistene på Ciutat de Valencia. 21-åringen har spilt 78 kamper for Levante de to siste sesongene, og tilbyr noe annet, noe friskt, noe spennende i et Levante-lag som ellers er komponert av annerledes typer. Midtbanespilleren er spådd å kunne ha en sentral rolle for Spania U21 i EM-sluttspillet neste sommer, men først skal han gjøre seg enda mer bemerket for Levante i La Liga.

 

Treneren:

José Luís Mendilibar er tilbake i manesjen etter å ha fått sparken som Osasuna-trener allerede tre serierunder ut i forrige sesong. Hans etterfølger maktet dog ikke å sikre fornyet kontrakt for Pamplona-laget, og 53-åringens ettermæle fikk dermed ikke de største ripene i lakken. Baskeren starter nå i sin fjerde klubb i La Liga, og overgangen fra Osasuna til Levante er på mange måter ganske naturlig om man sammenligner klubbenes spillestil og mantra.

Trolig XI-er (anno 22. august):
Diego Mariño

Pedro López, Loukas Vyntra, David Navarro, Juanfran

Pape Diop, Simão Mate, Mohamed Sissoko

Rubén García, Andreas Ivanschitz

David Barral

 

15. GETAFE:

Da siste serierunde av 13/14-sesongen stod for tur, krysset nesten en hel fotballverden fingrene for at Getafe skulle snuble mot Rayo Vallecano og ta turen ned til hvor de egentlig hører hjemme. Med fare for å høres krass ut, er det veldig mye som er trist og smått med laget fra utkanten av Madrid. De har den minste fanskaren, dårligst stemning på kampene, ganske få spillere som får det til å pirre litt ekstra i lomma, og relativt få faktorene som virker sjarmerende på omverdenen. Når det er sagt, skal man på ingen måte ta fra dem den store æren de faktisk fortjener for nå å gyve løs på sin 11. strake sesong i La Liga.

 

16, 11, 10 og 13 er tabellplasseringene de fire siste sesongene, og er nok i dette sjiktet Getafe blir å finne også denne sesongen. Heldigvis var det mulig å spore bedring når det gjaldt underholdningsverdi under trener Cosmin Contra, og de skal også ha honnør for å i stor grad satse på spanske spillere. I skrivende stund er det kun fire spillere som ikke har spansk pass i stallen, men samtidig er det langt mellom profilene. Rutinen spillerne og klubben har tilegnet seg i de siste 10 årene blir viktig for dem i den kommende sesong, men helt bort fra bunnstriden kommer de seg nok ikke. Miguel Ángel Moyà, Ciprian Marica og Lisandro López kommer til å savnes.

 

Viktigste spiller:
Pedro León ble Getafes toppscorer forrige sesong med sine syv mål, og viste igjen hvor viktig han er for laget med sin smått dødelige høyrefot. Riktignok har Pedro León hatt enda bedre sesonger, som i 09/10 da han imponerte såpass at han ble kjøpt av Real Madrid, men like fullt var det godt nok til at han var med å sikre plassen for laget. Ble linket relativt sterkt til Sevilla i juli, men det ser ut som at Getafe makter å beholde sin viktigste og beste spiller.

 

Krydderet:
Karim Yoda hadde selvironi og selvtillit nok til å dukke opp på prestasjonen som ny Getafe-spiller med en t-skjorte med bilde av Star Wars-figuren Yoda på. Franskmannen ble hentet til klubben fra Astra Giurgiu på oppfordring av trener Cosmin Contra, som fortsatt har veldig mange kontakter og god oversikt over hva som rører seg i rumensk fotball. Yoda var den mektigste jedien i sin tid - kanskje blir Karim Yoda den mektigste midtbanespilleren i sin klubb?

 

Den lokale helten:

Álex Pérez er tilbake igjen i Getafe etter tre leieopphold på rad i andre klubber. Først Huesca, deretter Levski Sofia i Bulgaria, og til slutt i Recreativo Huelva forrige sesong. Oppholdet hos sistnevnte ble alt annet enn en suksess, med rødt kort i den éne av de tre kampene han fikk i andre halvdel av 13/14. Alejandro Pérez Navarro er den eneste spilleren, sammen med Álvaro Arroyo, som har en fortid i klubbens ungdomsavdeling, og kjenner dermed sånn cirka halvparten av tilskuerne på Coliseum Alfonso Pérez personlig.

 

Den spennende unge:

Pablo Sarabia har sammen med Iker Muniain vært den lengstværende spilleren på Spania U21, og har til sammen over 60 aldersbestemte landskamper for La Selección. 22-åringen har et venstrebein som ikke står tilbake for veldig mange andre i La Liga, og fikk en viktigere og viktigere rolle i Getafe-laget forrige sesong. Denne sesongen har den tidligere Real Madrid Castilla-spilleren fått drakt nummer 10 - et nytt bevis på at han er på vei opp og frem.

 

Treneren:
Cosmin Contra ble redningsmannen for Getafe forrige sesong. Da Luis García fikk sparken i mars, var det den tidligere høyrebacken som fikk oppgaven med å lose dem bort fra nedrykksstriden. Bort fra nedrykksstreken kom de riktignok ikke, men plassen ble reddet i siste serierunde etter fem strake kamper uten tap. 38-åringen endret ikke spesielt mye på spillestilen da han kom inn i mars, og sverger som så mange andre trener i La Liga til 4-2-3-1. Han la dog om til 4-4-2 ved noen anledninger, for å plass til både en spydspiss og Ángel Lafita.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Vicente Guaita

Juan Valera, Alexis, Rafa, Sergio Escudero

Míchel Herrero, Karim Yoda

Pedro León, Pablo Sarabia, Ángel Lafita

Álvaro Vázquez

 

14. ELCHE:

Ilicitanerne sikret plassen på imponerende stødig vis som nyopprykket forrige sesong. Etter kun to serierunder (1 og 6) lå de under nedrykksstreken, og fra og med 16. serierunde til og med siste serierunde lå de mellom 12. og 17. plass. Plassen var i realiteten aldri spesielt truet, og den nye kontrakten ble sikret da de holdt nullen på hjemmebane mot Barcelona i siste hjemmekamp for sesongen. Det var også defensivt de imponerte mest totalt sett, og fire av de fem bakerste fra forrige sesongs mest brukte ellever er fortsatt i klubben.

 

De vil dog merke savnet av Alberto Botía, Javi Márquez, Rubén Pérez, Carlos Sánchez, Carles Gil og Fidel Chaves - og det er intet mindre enn seks av de 11 mest benyttede spillerne fra den foregående sesongen. Av de nye spillerne er både Enzo Roco, Mario Pasalic og Faycal Fajr hentet fra andre ligaer og kultur, og det er alltid et lite spørsmålstegn rundt hvordan de vil passe inn i en ny klubb. Spesielt ser den sentrale midtbanen ganske så svekket ut med Javi Márquez, Rubén Pérez og Carlos Sánchez ut, spesielt når erstatterne er Adrián González og Pedro Mosquera, som egentlig aldri utgjorde en forskjell i henholdsvis Rayo Vallecano og Getafe. Igjen er nok den defensive soliditeten såpass stor at de styrer unna nedrykk til slutt, men de får neppe en like "komfortabel" reise som forrige sesong.

 

Viktigste spiller:
Edu Albácar var dessverre ganske skadeplaget forrige sesong, men har sett frisk og fin ut i sesongoppkjøringen til denne sesongen. I løpet av de 22 kampene venstrebacken mistet forrige sesong noterte ikke Elche seg for mer enn fire seire, mens poengsnittet var høyere i de kampene han faktisk spilte. 21 mål på 125 kamper som venstreback er veldig bra, og han har et veldig skarp venstrefot som han scorer mye på både frispark og straffe.

 

Krydderet:
Faycal Fajr kan være løsningen på ett av Elches store problemer forrige sesong; kreativitet og planløst angrepsspill som baserte seg litt for mye på tilfeldigheter. Slik som Yacine Brahimi var det for Granada, kan franskmannen være mannen som åpner opp motstandernes forsvar og skaper ubalanse og målsjanser. Åtte mål og 15 nøkkelpasninger for Caen forrige sesong vitner om en 26-åring med kvaliteter, og han har allerede imponert trenerapparatet med sin innstilling og prestasjon i treningskampene.

 

Den lokale helten:

Aarón Ñíguez er født og oppvokst i Elche i en real fotballfamilie. Faren (Boria) spilte syv sesonger for Elche på 80-tallet, storebror Jony Ñíguez spiller i Rio Ave i den portugisiske toppdivisjonen, mens lillebror Saúl Ñíguez fikk sin Atlético Madrid-debut tidligere denne uken i Supercopa de España. Allerede som 11-åring flyttet han og familien opp til Valencia, men som 24-åring returnerte han til Martínez Valero. Selv om han ikke har spilt seg til fast plass, eller utgjort noen forskjell, er han fortsatt en favoritt blant fansen.

 

Den spennende unge:

Mario Pasalic ble nylig tatt ut i troppen til det kroatiske A-landslaget etter en imponerende sesong i Hajduk Split med 11 mål på 32 kamper. To mål i en av europeisk fotballs største hatkamper mot Dinamo Zagreb forteller mye om psyken og mentaliteten til 19-åringen, som i juli ble hentet fra kroatisk fotball til Chelsea. I søken etter spilletid på høyt nivå ble midtbanespilleren umiddelbart leid ut til Elche, hvor han skal forsøke å skinne på det aller høyeste nivået.

 

Treneren:
Fran Escribá begynte sin trenerkarriere som barnetrener i Valencia, og var siden assistenttrener for Quique Sánchez Flores i både Getafe, Valencia, Benfica og Atlético Madrid. Sommeren 2012 fikk han sin første hovedtrenerjobb da Elche-president José Sepulcre slo på tråden, og i sin første sesong førte han Alicante-klubben til La Liga for første gang på 25 år. Forrige sesong fikk Escribá gode skussmål fra en rekke av trenerkollegene, spesielt for sin defensive organisering.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Manu Herrera

Damián Suárez, Enzo Roco, David Lombán, Edu Albácar

Pedro Mosquera, Adrián González

Víctor Rodríguez, Ferran Corominas, Faycal Fajr

Cristian Herrera

 

13. RAYO VALLECANO:

En av de mest sjarmerende klubbene i La Liga. De har det nest minste budsjettet i La Liga, de har i gjennomsnitt måtte hente 14-15 nye spillere mellom hver av de tre foregående sesongene, de har La Ligas mest stilfulle trener, en betongvegg bak det ene målet, Spanias kuleste supportere bak det andre målet, og en arbeidsklassementalitet det er lett å la seg sjarmere og engasjere av. Rayo Vallecano-fansen er en foregangsfigur i spansk fotball i kampen mot den moderne fotballen, og protester/aksjoner før, under og etter kamp har blitt mer en vane enn et tilfelle de siste årene.

Forrige sesong så ting forholdsvis svart ut til et stykke ut i mars, og Rayo Vallecano var på et tidspunkt lenket fast til bunnen av tabellen sammen med Real Betis. Men da Sevilla-laget ble grepet av panikken og sparket den ene treneren etter den andre, stod Rayo Vallecano fjellstøtt ved trener Paco Jémez' side. Resultatet ble 6-2-2 i løpet av de 10 rundene fra 26 til 35, og plassen ble sikret tre serierunder før slutt. Madrid-laget sverger til possession-orientert fotball, og ble i september 2013 det første og eneste laget med mer ballinnehav i en kamp mot Barcelona siden pre Guardiola-æraen. Det er nesten ulovlig å klarere ballen dersom en medspiller er i nærheten, keeper brukes aktivt i frispillingsfasen, og resultatet er en meget underholdende fotballstil med mange mål i begge ender av banen - sannsynligvis nok i riktig ende av banen til at Rayo Vallecano beholder plassen med ok margin.

 

Viktigste spiller:
Roberto Trashorras slo flest pasninger av samtlige spillere i La Liga foruten gjengen som dominerer på Camp Nou, og er hjertet og ballsentralen i Paco Jémez' Rayo Vallecano. På en måte minner han litt om Juan Román Riquelme, i form av at han til tross for å mangle tempo, alltid har god tid når han har ballen. 33-åringen håndterer persepsjon-aspektet i fotball til det fulle, og ligger ofte både ett og to trekk foran motstanderen.

 

Krydderet:
Gaël Kakuta er til nå kanskje mest kjent som spilleren som var i fokus da Chelsea fikk overgangsnekt i 2009 for å ha brutt kontrakten med Lens (straffen ble opphevet i etterkant), men at det byr mye fotball i 23-åringen er det ingen som helst tvil om. I søken etter et sted å passe inn har turen gått via både Chelsea, Fulham, Bolton, Dijon, Vitesse og Lazio, men det er noe med Rayo Vallecano, fotballkulturen og spillestil som gjør at dette kan bli krutt. Franskmannen har nemlig sett fantastisk ut på trening, og man skal ikke glemme at han var med på å vinne U19 EM i 2010 sammen med Antoine Griezmann.

 

Den lokale helten:

Antonio Amaya tok sine første steg med fotballsko i Rayo Vallecano-manesjen allerede i 2002, og har hele 10 sesonger bak seg i Vallecas - fire av dem på nivå tre i spansk fotball. Nå er han tilbake etter tre sesonger i Real Betis, og skal for første gang representere de røde og hvite i La Liga-sammenheng. Rayo Vallecano-fansen vet å sette pris på sine egne, og har ikke glemt at 31-åringen var en tro tjener også da det gikk tungt for klubben på midten av 2000-tallet.

 

Den spennende unge:

Léo Baptistão er tilbake i Vallecas, og det stilles stort forventninger til brasilianeren. Det var i Rayo Vallecano han skapte seg et navn med syv mål på 28 kamper i 11/12-sesongen, og selv om oppholdet i Atlético Madrid enn så lenge ikke har svart til forventningene, er 22-åringen fortsatt ett av de heteste fremtidsobjektene i La Liga. Sin noe hengslete og lange kropp til tross, har han et rykk og teknikk som kan skape furore i de fleste forsvar, og tilbake i vante omgivelser med gode ballspillere rundt seg, kan Léo Baptistão igjen kunne skinne på den spanske fotballscenen.

 

Treneren:
Paco Jémez kan beskrives med ett ord; stilfull. Om det så er tettsittende rosa skjorter, designerdresser eller treningsjakke - Paco Jémez kler det bedre enn alle andre. En god fotballtrener er han også, og ikke minst en som trakter etter å underholde tilskuerne som betaler i dyre dommer for å komme og se på. Varierende mellom 4-2-3-1 og 4-3-3 er ballinnehavet et virkemiddel han setter veldig høyt, og det er ikke rent få av spillerne hans som har blitt skjelt ut etter noter om han skulle være så syndende og klarere en ball opp på tribunen.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Cristian Álvarez

Tito, Zé Castro, Abdoulaye Ba, Nacho Martínez

Roberto Trashorras, Raúl Baena

Javier Aquino, Gaël Kakuta, Alberto Bueno

Léo Baptistão

 

12. DEPORTIVO LA CORUÑA:

SuperDepor er tilbake i det gjeveste selskapet etter et år på skyggesiden, og håper å unngå nedrykk i comebacksesongen - noe de ikke klarte i 2012/2013. Nå skal fundamentet være hakket bedre enn det var den gang, og nøkkelspillerne fra forrige sesong er fortsatt i klubben (spesielt Pablo Insua og Juan Domínguez). De har riktignok en stor jobb igjen å gjøre på overgangsmarkedet, og stallen er på ingen måte ferdig i skrivende stund. Galicia-klubben jobber dog med flere spennende spillere, og jeg er trygg på at stallen forsterkes i løpet av den siste halvannen uken.

 

Det er også noe stabilt og trygt over denne Deportivo La Coruña-oppgaven. De har mer ballast i og med at dette er andre gang i løpet av tre sesonger de er i denne sitasjonen, og de har spillere som fyller kravene som settes til spillestilen, som også denne sesongen baseres mer på defensivt fundament og soliditet enn mange mann i angrep. Samtidig vil stemningen og trøkket på Riazor vært like bra som det alltid er, og en fordel de har er at de møter overkommelig motstand i fem av de seks første serierundene.

 

Viktigste spiller:
Pablo Insua kunne ha vært både krydderet, den lokale helten og den spennende unge for Deportivo La Coruña. Forrige sesong var midtstopperen beint frem strålende for Depor, og med sine 39 seriekamper var han den mest brukte spilleren i opprykkssesongen. 20-åringen spilte mot både Athletic Club, Atlético Madrid og Barcelona for to sesonger siden, og selv om han fikk regelrett juling av femmålsscorer Falcao i desember 2012, er Pablo Insua en spiller som Riazor-publikummet kan identifisere seg med - litt som med Aymeric Laporte i Athletic Club. Insua var også med på å vinne U19 EM i 2012 sammen med for eksempel Suso, Jesé Rodríguez, Juan Bernat, Óliver Torres og Gerard Deulofeu.

 

Krydderet:
Luis Fariña har sett utrolig spennende ut i treningskampene i sommer, og det kan meget vel hende at Deportivo La Coruña har funnet gull i Benfica. Argentineren ble hentet dit fra Racing Club for et år siden (der var han lagkamerat med blant annet Valencia-duoen Rodrigo De Paul og Bruno Zuculini), men ble umiddelbart leid ut til Baniyas forrige sesong. I sin offensive midtbanerolle får han oppgaven med å fôre blant annet Isaac Cuenca, Iván Cavaleiro og Lucas Pérez.

 

Den lokale helten:

Manuel Pablo er ikke lokal i form av å være født og oppvokst i byen, men du verden hvilken helt han er blant Deportivo La Coruña-fansen. Helt siden sommeren 1998 har Manuel Pablo tjenestegjort på Riazor, og høyrebacken når 500 offisielle kamper for klubben når/hvis han spiller 30 til denne sesongen. 38-åringen er La Ligas eldste spiller, og har vært med hele oppturen og hele nedturen for Brancoazuis - som nå trolig går inn i sin siste sesong som profesjonell fotballspiller; den 19. i rekken.

 

Den spennende unge:

José Rodríguez har ankommet på lån fra Real Madrid. 19-åringen ble Real Madrids yngste spiller i Champions League noensinne da han spilte mot Ajax i desember 2012, og da hadde han allerede debutert i La Liga og scoret i Copa del Rey. Siden da har det kun blitt spill for Real Madrid Castilla i Segunda División, men der har han til gjengjeld vært meget solid og robust, sin unge alder til tross. Midtbanespilleren gir og tar i enhver duell, og trøkker voldsomt til i alle situasjoner. Hans offervilje, innsats og trøkk ga ham intet mindre enn 14 gule og ett rødt kort på 37 kamper på nivå to forrige sesong, og hans første sesong i La Liga kan bli et lite gjennombrudd for Alicante-gutten som har gått gradene på alle aldersbestemte landslag.

 

Treneren:
Víctor Fernández er den ferskeste treneren i sin respektive klubb i 14/15, etter at Fernando Vázquez på overraskende og omstridt vis fikk sparken i juli - kun en måned etter at han hadde ledet laget til opprykk og forlenget kontrakten med to år. 53-åringen har tidligere trent både Real Zaragoza, Tenerife, Celta Vigo, Real Betis, Porto og Gent i klubbens respektive toppdivisjon, men har ikke vært trener i La Liga siden 2007/2008 da han fikk sparket halvveis ut i sesongen i Real Zaragoza.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Germán Lux

Manuel Pablo, Pablo Insúa, Alberto Lopo, Luisinho

Juan Domínguez, José Rodríguez

Isaac Cuenca, Luis Fariña, Lucas Pérez
Iván Cavaleiro

 

11. MÁLAGA:

Det er nå to sesonger siden Málaga tok seg hele veien til kvartfinalen i Champions League, men det føles nesten som tyve. Fra troppen som røk ut mot Borussia Dortmund er det kun fem som fortsatt spiller i klubben, og borte er både Willy Caballero, Isco, Joaquín, Jérémy Toulalan, Jesús Gámez og Martín Demichelis - for å nevne noen. Hverdagen er nå noe tilnærmet tilbake til hverdagen for Andalucía-klubben, men det kan fortsatt hevdes med sterk røst at klubben står bedre stil nå enn før sjeik Al-Thani entret scenen i 2010.

 

I sommer har laget fra solkysten mistet Willy Caballero, Jesús Gámez og Nordin Amrabat, men samtidig klart å beholde attraktive spillere som Vitorino Antunes, Sergi Darder og Nacho Camacho. I tillegg har spennende typer som Luis Alberto, Ricardo Horta og Guillermo Ochoa kommet - spillere som ikke bare går rett inn på laget, men som også han en x-faktor som kan gjøre laget spennende å se på. Nærmest som vanlig har laget en stor andel spillere med utenlandsk pass, 17 i skrivende stund, men kun tre av dem er fra nasjoner som ikke snakker spansk eller portugisisk. Forrige sesong endte laget på 11. plass, og en reprise vil ikke overraske noe som helst.

 

Viktigste spiller:
Nacho Camacho er spilleren som virkelig ble kastet til ulvene da han debuterte på Vicente Calderón som Atlético Madrid-spiller mot Barcelona i en alder av 17 år. Det daværende sportslige temaet hadde klokkertro på midtbanespilleren, og vant jackpot med seier 4-2. Likevel maktet ikke 24-åringen å slå gjennom i hovedstaden, men i Málaga har han fått både tillit, utvikling og trygghet. Forrige sesong spilte han de 23 siste seriekampene fra start, vokste med oppgaven, og viste seg i tillegg som en meget farlig herremann på offensive dødballer.

 

Krydderet:
Guillermo Ochoa er en spesiell type, med positivt fortegn. Han ble født på en fredag 13., fikk sin profesjonelle debut som fotballspiller en 13. dag i måneden med avspark klokken 13.00, spiller med drakt nummer 13 på det mexicanske landslaget, og var selvsagt ikke vond å be da Willy Caballero forlot klubben og drakt nummer 13 i Málaga. 29-åringen var på alles lepper under VM-sluttspillet med fantastiske prestasjoner, spesielt i det målløse oppgjøret mot Brasil, og han ble kåret til banens beste i to av fire kamper.

 

Den lokale helten:

Juanmi overtar den rollen nå som Jesús Gámez ikke lenger er i klubben - men misforstå meg rett; Juanmi har alltid vært populær. 21-åringen er flasket opp i klubbens ungdomsavdeling, og ble ikke mindre kjær da han som 16-åring kun brukte 17 minutter på å score i debuten. Han ble da Málagas yngste målscorer gjennom tidene, og et halvt år senere ble han historisk som den yngste spilleren i La Ligas historie som scoret to mål i en og samme kamp. Utviklingen har kanskje ikke vært like god og rask som først håpet, men det skal sies at Juanmi var på vei opp og frem gjennom det trange nåløyet akkurat da Málaga satset som mest med Júlio Baptista, Javier Saviola, Salomón Rondón og Ruud van Nistelrooy.

 

Den spennende unge:

Ricardo Horta ble av Portugal-kjenner Jan Hagen (@PortuBall) i sommer karakterisert som det nest største talentet i portugisisk fotball etter Lazar Markovic, som for kort tid siden ble solgt til Liverpool for over 20 millioner euro. Ettersom flere kreative spillere har forlatt La Rosaleda de senere årene, er betydningen av en hurtig tekniker med x-faktor veldig stor for fansen og laget. Syv mål for Vitória Setúbal forrige sesong og lovende takter i treningskampene tyder på at Horta være den som bringer liv i Málaga og Roque Santa Cruz igjen.

 

Treneren:
Javi Gracia står nå foran sin første hele sesong som La Liga-trener, men det skal sies at han ikke var langt unna forrige sesong. 44-åringen ble nemlig ansatt som Osasuna-trener kun fire serierunder ut i sesongen, men lyktes ikke med oppgaven han ble satt til å gjøre; redde Pamplona-lagets plass i den øverste divisjonen. Málaga var likevel fast bestemt på å satse på den tidligere midtbanespilleren når det ble kjent at Bernd Schuster ikke skulle fortsette, mye grunnet hans fotballfilosofi som sies å passe godt med Málagas ønske om hvordan de skal fremstå utad; kompakte defensivt og spennende offensivt.

 

Trolig XI-er (anno 22. august):

Guillermo Ochoa

Marcos Angeleri, Sergio Sánchez, Weligton, Vitorino Antunes

Nacho Camacho, Sergi Darder

Samuel García, Luis Alberto, Ricardo Horta

Roque Santa Cruz

Topp 10 ligger her.

Se opp for disse!

Forrige sesong var trolig den beste for spansk klubbfotball på evigheter, med seier i både Champions League og Europa League. I tillegg maktet Atlético Madrid å bryte hegemoniet til Barcelona og Real Madrid, og tok sitt første seriegull siden 1996. Nedrykksstriden var som vanlig fullspekket av dramatikk helt til og med siste serierunde, og det ble scoret ennå flere mål enn hva normalt er i La Liga.

Og om fem dager braker det hele løs igjen, etter at vi først har fått to deilige forretter i form av dobbelt El Derbi Madrileño mellom Atlético Madrid og Real Madrid i Supercopa de España. Ett av spenningsmomentene er som alltid hvilke spillere som tar "det neste steget", og i dette blogginnlegget ser jeg nærmere på 10 av spillerne jeg med glede ser frem til å kommentere, følge og se i den nært forestående sesongen:

Nolito, Celta Vigo
Den tidligere Barcelona- og Benfica-spilleren avsluttet 2013/2014 på glimrende vis. 27-åringen ble matchvinner mot Sevilla, sikret poeng mot Real Sociedad, scoret to mål mot både Almería og Valladolid, og var i tillegg toneangivende i hjemmeseieren mot Real Madrid. I det hele tatt var Nolito sterkt delaktig i Celta Vigos sterke 9. plass, og han noterte seg for totalt 12 scoringer på 35 kamper (24 av dem fra start).

I sommer har Nolito sett bedre ut enn noen gang, og vingen har vært Celta Vigos klart beste spiller i oppkjøringskampene. I treningskampen mot Everton (som riktignok stilte noe redusert) var han helt ellevill med hattrick og fantastiske prestasjoner, og han viste seg også fra sin beste side mot Deportivo La Coruña og Cagliari. I mai 2015 tror jeg vi kaller ham utelukkende for Golito.

José Rodríguez, Deportivo La Coruña

19-åringen ble Real Madrids yngste spiller i Champions League noensinne da han spilte mot Ajax i desember 2012, og da hadde han allerede debutert i La Liga og scoret i Copa del Rey. Siden da har det kun blitt spill for Real Madrid Castilla i Segunda División, men der har han til gjengjeld vært meget solid og robust - sin unge alder til tross.

Midtbanespilleren gir og tar i enhver duell, og trøkker voldsomt til i alle situasjoner. Hans offervilje, innsats og trøkk ga ham intet mindre enn 14 gule og ett rødt kort på 37 kamper på nivå to forrige sesong, og hans første sesong i La Liga kan bli et lite gjennombrudd for Alicante-gutten som har gått gradene på alle aldersbestemte landslag.

Raúl Albentosa, Eibar
Skal nyopprykkede Eibar bli noe som helst annet enn en kasteball i La Liga denne sesongen, må den defensive soliditeten beholdes. 28 baklengs på 42 kamper forrige sesong la grunnlaget for mirakelet, og spesielt hjemme på Ipurúa var baskerne veldig solide med 12 baklengs og 14 smultringer på 21 kamper.

Midtstopperen har aldri blitt betegnet som et stort fotballtalent, og kan nok heller kalles en late bloomer som i en alder av 25 år får spille sine første minutter med La Liga-fotball. 1,93 meter over bakken ruver Albentosa i de aller fleste dueller, og med en kompromissløs spillestil i kompaniskap med Raúl Navas, kommer nok de aller fleste spisser til å dra fra Eibar med et blåmerke eller seks, uansett om de heter Luis Suárez, Joaquín Larrivey eller Javier Arizmendi.

Fayçal Fajr, Elche
I rekken av spennende spillere som har tatt turen til en av de mindre klubbene i Spania, finner vi franske Fayçal Fajr. Selv om det er store spillemessige forskjeller, får jeg litt Yacine Brahimi-vibber over denne overgangen. En av de utfordringene til Fran Escribás Elche forrige sesong var en noe planløs tilnærming til angrepsspillet, og kampene deres ble ofte stillingskriger som ikke nødvendigvis var et lysten skue for de nøytrale.

I søken etter en noe mer underholdende spillestil, var Fayçal Fajr en av de første spillerne som ble hentet inn i sommer. Åtte mål og 15 nøkkelpasninger for Caen i deres opprykkssesong vitner om en 26-åring med viten om hvordan man skal skape ting offensivt, og personer i og rundt Elche snakker allerede varmt om franskmarokkaneren basert på prestasjoner i treningskamper og på trening.

Ricardo Horta, Málaga

Portugal-kjenner Jan Hagen (@PortuBall) karakteriserte Horta som det største talentet i portugisisk fotball bak Lazar Markovic for en drøy måned siden. Nå er Markovic solgt til Liverpool for over 20M euro, mens Horta gikk til Málaga for under 1M euro. Portugiseren fyller 20 år i september, og har vært fast inventar på aldersbestemte landslag i hjemlandet.

Ettersom både Eliseu, Nordin Amrabat, Isco, Joaquín, Santi Cazorla og de andre kreative spillerne forlatt La Rosaleda i tur og orden, er noe av mangelvaren for solkystklubben at de ikke har utpregede teknikere og pasningsleggere som kan vippe jevne kamper i deres favør. Med syv mål for Vitória Setúbal forrige sesong og lovende takter i treningskampene, kan Horta være den som bringer liv i Málaga og Roque Santa Cruz igjen.

 

Sergio Canales, Real Sociedad

Versjon 4. Den første kom etter debutsesongen i Racing Santander. Den andre da han ble hentet til Real Madrid som den neste store spanske spilleren i hovedstadsklubben. Den tredje da han skulle "finne sæ sjøl" igjen i Valencia. Felles for de tre oppholdene er dessverre ikke forløst potensial, storspill eller utvikling, men skadeproblemer, stagnering og skuffelse.

 

Så hvorfor skal Sergio Canales nå blomstre? Fordi forholdene nå ligger (enda) bedre til rette enn tidligere. I Racing Santander var han litt for ung, i Real Madrid var presset for stort, og i Valencia var det egentlig veldig lite som var på stell med trenerbytter og generell kaos i og rundt klubben. Nå har Canales fått et halvt år med sine nye lagkamerater, Antoine Griezmann-exiten åpner for en plass i startelleveren, og han har sett veldig hvass ut i pretemporada.

Gerard Deulofeu og Denis Suárez, Sevilla

På generelt grunnlag er det veldig mye spennende i Sevilla i forkant av denne sesongen. I mine øyne har de den beste sportsdirektøren i spansk fotball, Monchi, som etter et par svake somre virkelig har slått tilbake i 2013 og i år. Foruten Grzegorz Krychowiak og Iago Aspas, er det spesielt to spillere som får hjertet til å pumpe litt ekstra blod rundt i kroppen; Gerard Deulofeu og Denis Suárez.

 

Deulofeu ble matchet ganske tøft i Everton forrige sesong, og har definitivt dratt nytte av oppholdet i England. De fleste trodde at Deulofeu skulle få tillit på A-laget til Barcelona denne sesongen, men Luis Enrique mener fortsatt at 20-åringen må skoleres i det defensive arbeidet, og i større grad bli en lagspiller. I Sevilla kan han utfolde seg i noe større grad, og samarbeidet med Denis Suárez kan bli fantastisk utover sesongen. De to er født i 1994, og har spilt en rekke landskamper sammen for aldersbestemte landslag. De er kompiser utenfor banen, begge byr på tekniske delikatesser, og Denis Suárez kan være nøkkelen som lar Gerard Deulofeu få være det han best er; Gerard Deulofeu.

Rodrigo Moreno, Valencia

Spissen er tilbake igjen i Spania etter fire sesonger i England og Portugal. Oppholdet i Benfica har vært veldig bra for 23-åringen, som forlot Lisboa med 45 mål på 117 kamper, fire titler og to finaleopptredener i Europa League mot Chelsea og Sevilla. Fetteren til Thiago/Rafinha fikk aldri sjansen i Real Madrid, men har alltid hatt et stort navn i spanske fotballmiljøer - spesielt forsterket av imponerende 15 mål på 16 kamper for Spania U21.

I kompaniskap med unge, lovende og lokale Paco Alcácer står Valencia godt rustet på spissplassen foran denne sesongen, hvor kampen om 4. plassen blir et rotterace mellom Valencia, Sevilla, Real Sociedad, Villarreal og Athletic Club. Den voldsomme satsingen under Peter Lims nye ledelse kommer nok først neste sommer, men allerede denne sesongen bør Los Ché kunne bite godt fra seg - med Rodrigo Moreno som ledestjernen.

Javier Espinosa, Villarreal
Midtbaneeleganten ble hentet fra Barcelona B, hvor han forrige sesong var deres beste spiller sammen med tidligere nevnte Denis Suárez. 21-åringen har et godt øye for spillet, har svært gode basisferdigheter, og ser ut til å passe godt inn i Villarreals pasningsorienterte og tekniske måte å spille fotball på. At trener Marcelino velger å satse på Espinosa fremfor VM-uttatte Javier Aquino forteller en hel del, og gir Villarreal flere måter å komponere angrepsspillet sitt på.

Sammen med Jonathan dos Santos, Denis Cheryshev, Antonio Rukavina og Luciano Vietto har den gule ubåten forsterket laget ganske kraftig fra den foregående sesongen, hvor de som nyopprykket tok en meget sterk 6. plass i La Liga. 100 kamper og 14 scoringer på nivå to i en alder av 21 år er en sterk ballast, og Espinosa ser ut til å være langt mer klar for denne oppgaven enn hva Joan Roman var i januar i år.

En måned igjen!

Med en måned igjen av sommerens overgangsvindu, er det på høy tid med en gjennomgang av hva de 20 klubbene i La Liga har foretatt seg i løpet av mai, juni og juli - og ikke minst forsøke å se hvilke behov de har foran august måned. Selve overgangsvinnerne og -taperne kåres i begynnelsen av september.

ALMERÍA:
Til nå har Andalucía-laget mistet keeper Esteban (38/0), forsvarsspillerne Marco Torsiglieri (27/1), Rafita (26/0) og Nelson (14/0), midtbanespillerne Marcos Tébar (25/0), Hélder Barbosa (28/1), Suso (33/3) og Aleix Vidal (38/6), og spissene Rodri (27/8) og Óscar Díaz (30/4).

Inn har Míchel Macedo (høyreback, tilbake fra lån), Ximo Navarro (høyreback, Mallorca), Wellington Da Silva (angriper, Arsenal), Tomer Hemed (spiss, Mallorca), Quique González (spiss, Guadalajara), Teerasil Dangda (angriper, Muangthong United), Rubén Martínez (keeper, Rayo Vallecano), Thomas Partey (midtbane, Atlético Madrid) og Mauro Dos Santos (forsvarer, Real Murcia) kommet.

Behovene slik jeg ser det: En stopper som kan true Ángel Trujillo, Fran Vélez og Mauro Dos Santos, samt en offensiv midtbanespiller og en anvendelig kantspiller.

Kan forlate klubben: Ingen åpenbare.

ATHLETIC CLUB:
Til nå har baskerne mistet midtbanespilleren Ander Herrera (33/5) og stopperen Borja Ekiza (1/0).

Inn har Borja Viguera (spiss, Alavés) og Jon Aurtenetxe (venstreback, tilbake fra lån).

Behovene slik jeg ser det: En erstatter for Ander Herrera. Alternativene er ikke spesielt mange med tanke på deres klubbpolicy med kun å benytte seg av baskerne - men kanskje kan Beñat Etxeberría få sitt gjennombrudd i Athletic denne sesongen?

Kan forlate klubben: Gaizka Toquero er langt bak i køen, og kan være aktuell for Eibar. Íñigo Pérez og Xabier Etxeita er det samme.

ATLÉTICO MADRID:
Til nå har den regjerende seriemesteren mistet keeper Thibaut Courtois (37/0), venstreback Filipe Luís (32/0), midtbanespillerne José Sosa (15/0), Diego Ribas (13/1), samt spissene Adrián López (22/1), David Villa (36/13) og Diego Costa (35/27).

Inn har Miguel Ángel Moyà (keeper, Getafe), Guilherme Siqueira (venstreback, Benfica), Cristian Ansaldi (venstreback, Zenit), Saúl Ñíguez (midtbane, tilbake fra lån), Mario Mandzukic (spiss, Bayern München), Antoine Griezmann (ving, Real Sociedad), Jan Oblak (keeper, Benfica) og Ángel Correa (angriper, San Lorenzo) kommet.

Behovene slik jeg ser det: En ny høyreback er også ventet når/hvis Javier Manquillo leies ut. Midtbanen er veldig godt besatt, men det trengs muligens en kreativ type som kan avlaste Griezmann ute til venstre, dersom Léo Baptistão ikke blir. Minst en ny spiss må også inn. Ryktene er mange (Torres, Gaitán, Bakkali, Callejón, Cazorla for å nevne noen).

Kan forlate klubben: Javier Manquillo er på vei til Liverpool på lån, mens Cristian Rodríguez ("Cebolla") er i ferd med å bli "The Onion" i Premier League og Sunderland. Léo Baptistão er langt på vei klar for Rayo Vallecano på et nytt låneopphold, mens også Emiliano Insúa og Josuha Guilavogui ser ut til å forsvinne.

BARCELONA:
Til nå har katalanerne mistet keeperne Víctor Valdés (26/0) og José Manuel Pinto (13/0), stopperen Carles Puyol (5/1), midtbanespilleren Cesc Fàbregas (36/8), og angriperne Alexis Sánchez (34/19) og Cristian Tello (22/1).

Inn har Marc-André ter Stegen (keeper, Borussia Mönchengladbach), Ivan Rakitic (midtbane, Sevilla), Luis Suárez (spiss, Liverpool), Claudio Bravo (keeper, Real Sociedad), Jérémy Mathieu (forsvarer, Valencia), Rafinha (midtbane, tilbake fra lån) og Gerard Deulofeu (ving, tilbake fra lån) kommet.

Behovet slik jeg ser det, er fortsatt det samme som det var da overgangsmarkedet åpnet. Og som det var sommeren 2013. Og sommeren 2012. Og sommeren 2011. En stopper som kan gå rett inn i laget og dominere, og ikke minst være lederen som Gerard Piqué trenger ved sin side. Det blir ikke Daniel Agger, ikke Mats Hummels, ikke Thiago Silva, ikke Benatia. Det blir neppe Balanta, og neppe Íñigo Martínez. Marquinhos er mannen som selger flest avisen i katalanske medier om dagen, men PSG er ikke lette å forhandle med. Juan Cuadrado slipper heller ikke helt taket.

Kan forlate klubben: Alexandre Song er milevis unna en plass i dette laget, mens Ibrahim Afellay og Daniel Alves også går en usikker fremtid i møte under Luis Enrique.

CELTA VIGO:
Til nå har galicierne mistet keeper Yoel Rodríguez (35/0), midtbanespiller Rafinha (32/4) og spiss Mario Bermejo (13/0).

Inn har Pablo Hernández (midtbane, O'Higgins), Joaquín Larrivey (spiss, Rayo Vallecano), Carles Planas (venstreback, Barcelona B), Sergi Gómez (stopper, Barcelona B) og Jota Peloteiro (angriper, tilbake fra lån).

Behovet slik jeg ser det; muligens en høyreback siden Hugo Mallo har vært ganske skadeplaget det siste året - men Jonny Castro er en god løsning, selv om han spilte mest venstreback i 13/14. Dersom Fabián Orellana forsvinner, må en kantspiller til inn.

Kan forlate klubben: Det ryktes at Fabián Orellana ønsker seg tilbake til Chile.

CÓRDOBA:
Til nå har det nyopprykkede laget mistet forsvarerne Fran Cruz (29/0) og Bernardo Cruz (15/0), midtbanespillerne Juanlu (13/0) og Pelayo (22/1), angriper Pedro (32/7), og spissene Ulises Dávila (33/6) og Arturo Rodríguez (15/2).

Inn har Fede Cartabia (angriper, Valencia), Mike Havenaar (spiss, Vitesse), Patrick Ekeng (midtbanespiller, Lausanne), Fidel Chaves (kant, Elche), José Carlos (ving, Rayo Vallecano), Deivid (stopper, Las Palmas), Fausto Rossi (midtbane, Juventus), Ryder Matos (spiss, Fiorentina), Íñigo López (stopper, Granada) og Aleksandar Pantic (forsvarer, Villarreal) kommet.

Behovet slik jeg ser det: etterstreber man etter å ha dobbel dekning, er både venstrebackplassen og kantposisjonene noe som bør være aktuelt for Córdoba å forsterke, spesielt den førstnevnte posisjonen.

Kan forlate klubben: Ganske uoversiktlig situasjon for trener Albert Ferrer. Akkurat nå huser han 27 spillere - det er nok både tre og fire for mange. Og med flere spillere på vei inn, er det nok flere som forlater dem. Daniel Espejo og Miguel Ángel Nieto muligens de første.

DEPORTIVO LA CORUÑA:
Til nå har den falne storheten mistet stopperen Carlos Marchena (22/3), midtbanespillerne Antonio Núñez (22/0), Ibrahim Sissoko (16/1) og Culio (18/2), vingen Bryan Rabello (19/0) og spissen Diego Ifrán (11/4).

Inn har Roberto Canella (venstreback, Sporting Gijón), José Rodríguez (midtbane, Real Madrid Castilla), Lucas Pérez (midtbane, PAOK), Luis Fariña (midtbane, Benfica) og Isaac Cuenca (angriper, Barcelona).

Behovet slik jeg ser det; mange. Det er mange behov, og både president og trener har uttalt at det må komme inn minst seks spillere om laget skal være konkurransedyktig. Etter rapportene skal Liverpool-duoen Sebastián Coates og Tiago Ilori være på blokka, og stopperposisjonen er det mest prekære. Egentlig er det kun de sentrale midtbaneposisjonen, høyrebacken og keeperplassen som er godt dekket, og det ventes stor aktivitet i august - kanskje spesielt mot det portugisiske markedet.

Kan forlate klubben: Borja Bastón og Javier Arizmendi rapporteres å ikke være spesielt populære blant klubbens nye trener.

EIBAR:
Til nå har La Liga-debutanten mistet venstreback Yuri Berchiche (37/3), midtbanespillerne Diego Jiménez (22/0), Diego Rivas (24/0) og Gilvan Gómes (26/4), angriperne Alain Eizmendi (28/2), José Luis Morales (38/2) og Jota Peloteiro (35/11), samt spissen Urko Vera (31/5).

Inn har Ángel Rodríguez (spiss, Levante), Javi Lara (midtbane, Ponferradina), Jaime Jiménez (keeper, Valladolid), Dani Nieto (ving, Barcelona B) og Borja Ekiza (stopper, Athletic Club) kommet.

Behovene slik jeg ser det: stort sett overalt. Trener Gaizka Garitano har 18 spillere i troppen per dags dato, og minst én av dem forsvinner. Det betyr at behovet for spillere er stort, og at fem-seks mann kommer inn. Penger har de dog ikke mye av, så forvent at de fokuserer på "dødkjøtt" hos andre klubber, samt leieavtaler. Real Sociedad og Athletic Bilbao er gode å ha i nærområdet, og eksempelvis Xabier Etxeita, Gaizka Toquero, Daniel Estrada og Íñigo Pérez kan være aktuelle.

Kan forlate klubben: Aitor Arregui er ikke med i fremtidsplanene, og leies trolig ut til en klubb på nivå to eller tre.

ELCHE:
Til nå har laget fra Jan Bergs gamle by mistet stopperen Alberto Botía (33/0), midtbanespillerne Rubén Pérez (31/0), Alberto Rivera (13/0) og Javi Márquez (29/2), kantspillerne Manu Del Moral (24/2), Carles Gil (33/1) og Fidel Chaves (35/2), samt spissen Richmond Boakye (31/6).

Inn har Pedro Mosquera (midtbane, Getafe), Faycal Fajr (offensiv midtbane, Caen), Adrián González (midtbane, Rayo Vallecano), Przemyslaw Tyton (keeper, PSV Eindhoven), Jonathas (spiss, Pescara), Mario Pasalic (midtbane, Chelsea) og Enzo Roco (midtstopper, Universidad Católica) kommet.

Behovene slik jeg ser det: En stopper (tre, delsvis fire med Sapunaru, alternativer på to plasser per nå), en sentral midtbanespillere for å dekke over tapet av Javi Márquez og Rubén Pérez (spesielt siden Carlos Sánchez trolig forlater dem), og en venstrekant.

Kan forlate klubben: Carlos Sánchez er ettertraktet etter et godt VM-sluttspill for Colombia, mens Toño trolig blir overflødig mellom stengene. Noe usikkerhet rundt Cristian Sapunaru og Álvaro Giménez.

ESPANYOL:
Til nå har katalanerne mistet stopperen Sidnei (12/0), venstrebacken Joan Capdevila (5/0), den offensive midtbanespilleren Pizzi (28/3), kantspillerne Gabriel Torje (12/0) og Simão Sabrosa (34/0), samt spissen Jhon Córdoba (28/4).

Inn har Salva Sevilla (midtbane, Real Betis), Felipe Caicedo (spiss, Lokomotiv Moskva), Álvaro González (stopper, Real Zaragoza) og Paco Montañés (angriper, Real Zaragoza).

Behovene slik jeg ser det: Kun dekke over eventuelle tap den siste måneden. God, og dobbel, dekning overalt.

Kan forlate klubben: I utgangspunktet er nok stallen låst, i og med at ettertraktede Héctor Moreno dessverre ble langtidsskadet i VM.

GETAFE:
Til nå har laget fra utkanten av Madrid mistet keeper Miguel Ángel Moyà (26/0), stopper Lisandro López (26/3), midtbanespillerne Borja Fernández (28/0), Pedro Mosquera (25/0) og Jaime Gavilán (20/0), og spissen Ciprian Marica (27/6).

 

Inn har Fredy Hinestroza (venstrekant, La Equidad), Jonathan López (keeper, Veria), Karim Yoda (midtbane, Astra Guirgiu), Álex Pérez (forsvarer, tilbake fra lån), Álvaro Vázquez (spiss, tilbake fra lån), Míchel Herrero (midtbanespiller, Valencia) og Vicente Guaita (keeper, Valencia) kommet.

Behovene slik jeg ser det: en stopper, en høyrekant og en spiss.

Kan forlate klubben: Jordi Codina er overflødig, Pedro León har lenge blitt linket til Sevilla, mens Adrián Colunga sitter på en litt for høy lønning enn hva prestasjonene hans tilsier.

GRANADA:
Til nå har Andalucía-laget mistet venstreback Brayan Angulo (34/0), stopper Tiago Ilori (9/0), midtbanespiller Recio (30/2), angriper Yacine Brahimi (35/3) og spiss Odion Ighalo (16/2).

Inn har Jean-Sylvain Babin (stopper, Alcorcón), Juan Carlos (ving, Sporting Braga), Daniel Larsson (angriper, Valladolid), Javi Márquez (midtbane, Elche), Oier Olazábal (keeper, Barcelona), Abdoul Sissoko (midtbane, Udinese) og Alfredo Ortuño (spiss, tilbake fra lån) kommet.

Behovet slik jeg ser det: Forsvarsspillere. Per i dag har Lucas Alcaraz seks spillere å velge mellom på fire posisjoner. I tillegg bør det inn et par angripere, og det ser ut til å bli Rubén Rochina fra Blackburn og Jhon Córdoba som var på lån i Espanyol forrige sesong.

Kan forlate klubben: Enten Roberto Fernández eller Orestis Karnezis blir nødvendigvis overflødige ettersom Oier Olazábal er hentet inn. I tillegg er både Dani Benítez og Diego Buonanotte på vei bort.

LEVANTE:
Til nå har "gamlehjemmet" fra Valencia mistet midtbanespilleren Sérgio Pinto (18/0), kantspilleren Pedro Ríos (13/1), og spissene Baba Diawará (20/3) og Ángel Rodríguez (10/2).

Inn har Rafael Martins (spiss, Vitória Setúbal), Víctor Pérez (midtbane, Valladolid), Jaime Gavilán (kantspiller, Getafe) og José Luís Morales (angriper, tilbake fra lån) kommet.

Behovet slik jeg ser det: en forsvarsspiller som kan spille både stopper og høyreback er det eneste de virkelig trenger nå. Ellers blir det å dekke opp for eventuelle tap, hvor enkelte (keeperplassen, Keylor Navas) er enda mer sannsynlig enn andre (sentral midtbane, Pape Diop).

Kan forlate klubben: Keylor Navas signerer snart for Real Madrid, mens Pape Diop på mange måter har tatt farvel med klubben - selv om det enn så lenge ikke har blitt formalisert, interesse fra Olympiakos og Sevilla til tross.

MÁLAGA:
Til nå har "ansjosene" mistet keeper Willy Caballero (38/0), vingback Eliseu (28/2), midtbanespiller Oleksandr Iakovenko (9/1), angriperne Bartlomiej Pawlowski (8/1), Nordin Amrabat (15/2) og spiss Mounir El Hamdaoui (15/3).

Inn har Guillermo Ochoa (keeper, Ajaccio), Ricardo Horta (venstrekant, Vitória Setúbal), Luis Alberto (angriper, Liverpool), Arthur Boka (venstreback, Stuttgart), Roberto Rosales (høyreback, Twente) og Recio (midtbane, tilbake fra lån) kommet.

Behovene slik jeg ser det: Ganske få, men en ordentlig målscorer behøves nok.

Kan forlate klubben: Francisco Portillo har i lang tid blitt linket til Elche, og har ikke vært med på Málagas to treningsleire i juli og august. Roberto Chen og Bobley Anderson er ikke med i 14/15-planene.

RAYO VALLECANO:
Til nå har hovedstadslaget mistet keeper Rubén Martínez (34/0), forsvarerne Anaitz Arbilla (30/1) og Alejandro Gálvez (26/2), venstreback Johan Mojica (12/0), midtbanespillerne Saúl Ñíguez (34/2) og Adrián González (17/1), vingene Iago Falque (28/3) og José Carlos (3/0), angriperne Jonathan Viera (26/5), Sebastián Fernández (9/1) og Rubén Rochina (17/3), og spissene Nery Castillo (11/2) og Joaquín Larrivey (35/12).

Inn har Alejandro Pozuelo (ving, Swansea), Àlex Moreno (angriper, Mallorca), Quini (midtbane, Real Madrid Castilla), Gaël Kakuta (angriper, Chelsea), Antonio Amaya (stopper, Real Betis), Diego Aguirre (venstrekant, Toledo), Derek Boateng (midtbane, Fulham), Jozabed (offensiv midtbane, Real Jaén), Jorge Morcillo (stopper, Recreativo Huelva), Licá (angriper, Porto) og Manucho (spiss, Valladolid) kommet.

Behovet slik jeg ser det: En ny keeper må inn. Per nå er kun David Cobeño som klarer å ta på seg keeperhansker. Trolig blir det Cristian Álvarez, som har La Liga-erfaring fra Espanyol fra tidligere av. Ellers er både høyrebackposisjonen, kantrollene og spissplassen noe mager. I løpet av de kommende dagene bør både Léo Baptistão (angriper, Atlético Madrid) og Abdoulaye Ba (stopper, Porto) bekreftes inn.

Kan forlate klubben: Razvan Rat er per dags dato ikke Rayo Vallecano-spiller, men klubbledelsen er ganske sikker på at han fortsetter. Kan dog bli et nytt savn. Lassane Bangoura ser ut til å ha nådd sin Rayo Vallecano-peak, mens også Raúl Baena kan være på vei bort.

REAL MADRID:
Den regjerende Champions League-mesteren har til nå mistet midtbanespilleren Casemiro (12/0) og spissen Álvaro Morata (23/8).

Inn har Toni Kroos (midtbane, Bayern München) og James Rodríguez (offensiv midtbane, Monaco) kommet.

Behovet slik jeg ser: Det eneste som trengs per dags dato er en spiss som kan tirre og pirre Karim Benzema, og mitt valg hadde vært Falcao. Helt siden han ble klar for Monaco har teorien vært at monegaskerne kun var en perfekt holdeplass før Real Madrid ventet (for å unngå å gå direkte fra Atlético Madrid til Real Madrid). Ellers vil spillere ut markere behovet for spillere inn (f.eks Diego López og Jesús Fernández).

Kan forlate klubben: Diego López ser ut til å forlate klubben (sannsynligvis Monaco?) for å gjøre plass til Keylor Navas. Ángel Di María er på god vei til PSG, men ting kan ta litt tid siden franskmennene må selge for å kunne kjøpe.

REAL SOCIEDAD:
Til nå har baskerne mistet keeper Claudio Bravo (37/0), venstreback José Ángel (22/1), venstrekant Antoine Griezmann (35/17) og spiss Haris Seferovic (24/2).

Inn har Alfred Finnbogason (spiss, Heerenveen), Yuri Berchiche (venstreback, tilbake fra lån) og keeper Gerónimo Rulli (keeper, Estudiantes) kommet.

Behovet slik jeg ser det: En stopper som kan utfylle Íñigo Martínez og konkurrere med Mikel González og Ion Ansotegi, en erstatter for Antoine Griezmann, og et tredje alternativ på topp bak Agirretxe og Finnbogason.

Kan forlate klubben: Backen Daniel Estrada er nok den eneste som ikke er sikker på å være Real Sociedad-spiller i september.

SEVILLA:
Til nå har den regjerende Europa League-mesteren mistet midtbanespillerne Stéphane M'bia (19/3) og Ivan Rakitic (34/12), samt angriperen Marko Marin (18/0).

Inn har Alejandro Arribas (stopper, Osasuna), Aleix Vidal (ving, Almería), Denis Suárez (angriper, Barcelona B), Iago Aspas (spiss, Liverpool), Mariano Barbosa (keeper, Las Palmas) og Grzegorz Krychowiak (midtbane, Reims) kommet.

Behovene slik jeg ser det: Akkurat nå er det kun venstreback og stopperplassen som er noe mangelfull, spesielt om man legger vekt på at Alberto Moreno trolig selges til Liverpool om ikke lenge. De offensive plassene er veldig godt besatt, men det trengs kanskje en litt klarere erstatter for Rakitic inn.

Kan forlate klubben: Alberto Moreno bør snart bekreftes solgt til Liverpool. Ellers er økonomien til Sevilla langt bedre i 2014 enn i samme periode i 2013, så det er neppe sannsynlig at spillere som Bacca, Gameiro og Fazio selges. Per dags dato har Unai Emery tre høyrebacker i stallen, og det kan være en idé å leie ut Cicinho. Ellers er Javi Varas på vei bort.

VALENCIA:
Til nå har Los Ché mistet keeperen Vicente Guaita (13/0), forsvarerne Ricardo Costa (20/3), Jérémy Mathieu (32/3), venstrebacken Juan Bernat (32/1), midtbanespillerne Oriol Romeu (13/0), Míchel Herrero (13/0) og Seydou Keita (11/1) og angriperen Fede Cartabia (25/0).

Inn har Rodrigo De Paul (midtbane, Racing Club), Rodrigo Moreno (spiss, Benfica), André Gomes (midtbane, Benfica), stopperen Nicolás Otamendi (stopper, tilbake fra lån) og Yoel Rodríguez (keeper, Celta Vigo) kommet.

Behovene slik jeg ser det: Veldig mange. Situasjonen har vært ganske uoversiktlig og kaotisk på Mestalla i hele sommer, men omsider ser det ut som at Peter Lims oppkjøp av klubben ser ut til å kunne formalisere seg. Ryktene er mange, men det ligger an til at Enzo Pérez (midtbane, Benfica) og Eder Balanta (stopper, River Plate) er de to neste inn dørene. Spesielt prekær er stoppersituasjonen, venstrebacken og en kreativ midtbanespiller. Ellers avhenger mye av importen av eksporten.

Kan forlate klubben: Valencia har veldig mange spillere under kontrakt som ikke er en del av klubbens fremtidsplaner, blant annet Aly Cissokho, Andrés Guardado, Éver Banega, Jonas, Hélder Postiga og Jonathan Viera. I tillegg er Jonas og Vinícius Araújo på vei bort grunnet overfylt EU-kvote.

VILLARREAL:
Til nå har den gule ubåten mistet forsvareren Aleksandar Pantic (9/0), midtbanespilleren Óliver Torres (9/0) og spissen Jérémy Perbet (26/10).

Inn har Denis Cheryshev (ving, Real Madrid), Antonio Rukavina (høyreback, Valladolid), Jonathan dos Santos (midtbanespiller, Barcelona) og Javier Espinosa (midtbanespiller, Barcelona B) kommet.

Behovene slik jeg ser det: De to plassene som åpenbarer seg er stopperplassen og spissplassen, hvor det gjerne trengs en utfordrer til. Sistnevnte posisjon blir forsterket så fort Luciano Vietto bekreftes (spiss, Racing Club), mens det går noe tregere i forbindelse med førstnevnte posisjon. I og med at Pantic har forsvunnet, og det går rykter rundt Jokic/Musacchio, bør Villarreal ha noen alternativer klare.

Kan forlate klubben: Tre usikkerhetsmomenter slik jeg ser det. Jonathan Pereira ser ut til å ha nådd maksimalnivået sitt, Bojan Jokic fikk det ikke helt til forrige sesong og kan være på vei bort, og Tottenham har sterke følere ute for Mateo Musacchio.